Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	135	4.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	55.7	2
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	22.8	0.8
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	464.6	17
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	5.4	0.2
	Lauvskog	311	65.2	2.4
	Barskog	312	94.8	3.5
	Blandingsskog	313	36.1	1.3
	Fjell i dagen / blokkmark	332	4.8	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	384.1	14.1
	Myr	412	6.1	0.2
	Elver/kanaler	511	129.1	4.7
	Sjøer,vann og tjern	512	5.1	0.2
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	10.7	0.4
	Gruntvannsområder i sjø	522	725	26.6
	Hav og sjøområder	523	584.1	21.4
	SUM		2728.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 213.5 7.8 Jordbruksareal 2 470 17.2 Skog og annen fastmark 3 585 21.4 Våtmarker 4 6.1 0.2 Vann 5 1454 53.3 SUM 2728.6 100.0

Flyfoto

Foto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Grunnfjell dominerer i nedslagsfeltet med granitt/granodioritt. I deler av området finnes glimmerskifer/-gneis og grønnstein/amfibolitt fra den kaledonske fjellkjeden. Landskapet er prega av iserosjon med alpine fjell og tydelig U-formet dalføre (Skjomdalen). Løsmassedekningen er sparsom, men langs elva er det elve- og (lokalt) breelvavsetninger. I fjellområdene finnes enkelte mer sammenhengende moreneområder og randmorener. Fjellområdene når opp i 1900 m o.h. Elveløpet gjennom dalen er dels slynget, dels meandrerende og det finnes også mange banker i løpet som midtbanker og innersvingbanker. Det er rester av hevete elveterrasser i dalen. På deltasletta er det spor av tidligere meandersvinger, løp og terrasseflater. I utløpet av elva er det munningsbanker og en stor velutviklet deltaplattform. Deler av denne er utsatt for bølgepåvirkning (bølgedannede banker) og det er fine strandområder med sandstrand på vestsida av utløpet.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Elvegårdselva/Skjoma i Skjomenvassdraget munner ut ved Elvegård i Skjomenfjorden i Narvik kommune. Tidligere har Elvegårdselva vært sterkt masseførende, og det er lagt opp et betydelig elvedelta i elvemunningen. Området har store kvartærgeologiske verdier, men det er uklart om dette omfatter deltaet. Flora og vegetasjon Området består vesentlig av grusører, men stedvis forekommer noe leirgrunn med spesielt utforma strandenger. Elvedeltaet har store arealer av nokså variert forstrand, og med en svært original sammensetning i vegetasjonstypene både i forstrand og strandeng. Artsutvalget er lite, men elveos-skjørbuksurt, en stor populasjon av østersurt, og spesielt strandskolm som er en meget sjelden art i denne regionen, er interessante forekomster. Til tross for inngrepene (se nedenfor) har denne strandenglokaliteten fortsatt stor verdi som typelokalitet i regionen. Deltaet vest for elva grenser mot intakt furuskog, lauvskog, blandingsskog og mot fylkesvegen. Også på østsida av elva finnes små fragmenter/kantsoner av de nevnte skogtypene som kan ha verdi for det biologiske mangfoldet i området. I den østligste delen av deltaet finnes et lite myrområde. I tillegg til de ovennevnte kvalitetene, er de rødlista billeartene Bledius litoralis og Bembidion lunatum registrert i området. Fugl I forbindelse med viltkartlegging i Narvik kommune har et område på vestsida av elva fått status som A-område, dvs. et svært viktig viltområde. Området har størst verdi som rasteområde for vannfugl; særlig toppand, bergand (DM), smålom (DC) og krikkand. Dessuten har området verdi som beiteområde for lokale hekkefugler som tjeld, fiskemåse, storspove og rødstilk (norsk ansvarsart). Vipe hekker årlig i området. Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende. Anadrom laksefisk kan gå om lag 2,8 km opp i elva som er kjent for å ha en meget storvokst laksestamme. Her er også en liten bestand av sjørøye. Øvrige arter er trepigga stingsild, skrubbe og noe ål. Pattedyr Det er registrert oter i området. I følge direktoratet for naturforvaltning (1999) er oter er en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Friluftsliv Lokaliteten har stor verdi som utfarts- og rekreasjonsområde. Nedre del av Elvegårdselva/Skjoma er ei god lakseelv. Fiske- og friluftsinteressene i området er store, og det selges fiskekort. Systematiske fangstrapporteringer fra 1990-1997 har imidlertid vist en sterk tilbakegang i fangstene, og vassdraget er dermed erklært som et "truet vassdrag". Fra 1997 har det ikke vært tillatt å fiske laks i elva. Inngrep Påvirkningsgraden av tekniske inngrep er forholdsvis stor. Bebyggelse Delarealer på østsida av elva er relativt tett bebygd. Jordbruk Østsida av elva er sterkt preget av oppdyrking, først og fremst gras- og potetproduksjon. Tidligere ble elvedeltaet benyttet som slått- og beitemark. Det er i dag ingen beiting i området. Tekniske inngrep Skjomenvassdraget er sterkt berørt av kraftutbygging. Vassdraget ble regulert i 1973. Store deler av vassføringa er tatt bort, og den sterke reguleringen medfører store endringer i estuariet over tid. Det har skjedd fundamentale endringer, særlig for prosessene i vassdraget, siden reguleringen. Dette viser seg i det nyetablerte hydrologiske regime og i elvas materialtransport. Videre har NVE bygd opp en rullesteinsvoll langs elvebredden. Deler av arealet fungerer dessuten som leirplass for campingvogner, her det kjøres på øra, ut til ankerplass for båter. Videre er det et grustak i sjøen innenfor det avgrensede området, store mengder grus har blitt tatt ut og dette har redusert deltaets størrelse og påvirket elvas løp. Sprengt stein fra byggingen av veien til Skjombotn blir nå fjernet fra området. Forurensing Området er sterkt påvirka av camping og forsøpling. Vannprøver fra området har vist høyt bakterieinnhold. Forurensingskilder kan være kommunale og private kloakker, samt utslipp fra driftsbygninger i landbruket. I tillegg kan snøsmelting ha en forurensende effekt. Planstatus Narvik kommune har ennå ikke noen arealplan, men den er under utarbeiding, Narvik vedtok sin arealdel 24.11.05. I forslaget til arealplan er deler av området foreslått som LNF område, noe som travbane og for området ved Hestøyra og Krøkjebærholmen viser eksisterende reguleringsplan camping- og hytteområde. Vernestatus Vassdraget er ikke verna. Området vest for elva har imidlertid botanisk verneverdi. Arealene på østsida er sterkt prega av ytre påvirkning. Tilrådinger Et svært viktig viltområde (A-område) og botanisk verneverdi tilsier at deltaet i henhold til DN-hådbok 13-1999 er svært viktig for biologisk mangfold. Referanser Elvegard Grunneierlag 1998. Driftsplan for Skjoma 1998 - 2002. 32s. + vedlegg. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988c. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. 386 s. Fjalestad, A. & Møller J. J. 1987. Verneverdige kvarærgeologiske områder i Nordland. TROMURA, Naturvitenskap nr. 57. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsaktivitet. 273 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Karlsen, T. & Sæter, L. 1991a. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 3: Lofoten og Ofoten. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 79 s. Skogstad, T. J. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, Område Utvikling. 48 s. Statens Kartverk Nordland 2000c. Vassdrag med anadrome laksefisk; Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Strann, K.-B.; Frivoll, V. & Johnsen, T. 2005. Viltkartlegging i Narvik kommune. NINA-rapport 66. Muntlige kilder Avdelingsleder Landbruk og naturforvaltning. Narvik kommune. Jørun Lindgren, Landbrukskonsulent Narvik Kommune