Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	Lauvskog	311	309.5	40.2
	Barskog	312	14.1	1.8
	Blandingsskog	313	7.4	1
	Fjell i dagen / blokkmark	332	14.8	1.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	255.9	33.2
	Elver/kanaler	511	63.7	8.3
	Hav og sjøområder	523	104.6	13.6
	SUM		770	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 0 0 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 601.7 78.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 168.3 21.9 SUM 770 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 25.06.2003

Foto

© Foto: Ansgar Aandahl - 1980

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Grunnfjell av granittiske bergarter dominerer i nedslagsfeltet, men det er også innslag av kaledonske bergarter i mindre områder. Landskapet er prega av et markert iserodert dalføre(r) med fjellområder på over 1000 m o.h. Løsmassedekningen er generelt sparsom i området, men lokalt er det morene-, elve- og breelvavsetninger. Elveløpet er dels samlet, dels noe forgreinet. På den lave deltasletta er elveløpet forgreina og har dels bankedannelser i løpet. Materialtransporten er dominert av bunntransport og massene består hovedsakelig av sand og grus.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Rombakselva munner ut innerst i Rombaksbotn. På de nederste 2 km danner Rombakselva et komplisert system med flere flomløp/sideløp. Flora og vegetasjon Området er preget av frodig varmekjær vegetasjon i liene, og frodig saltvannspåvirket strandengvegetasjon. Rombaksområdet ligger i grensesona mellom utbredelsen av oseaniske og kontinentale arter, og begge floraelement kan være representert her. Tilgrensende vegetasjon i liene er en mosaikk av ulike naturtyper, bl.a. frodig og varmekjær ore-heggeskog, og furuskog. Ellers er området karakterisert av frodig saltvannspåvirket vegetasjon. Her er registrert flere spesielle og typiske plantesamfunn, inkludert strandenger med forekomst av interessante arter. Fugl Rovfuglbiotoper er registrert i området. Fisk Vassdraget er lakse- og sjøaureførende. Anadrom laksefisk kan gå om lag 5 km opp i elva til en foss. Det er hovedsakelig sjøaure som går opp, men også noe laks. Pattedyr Ikke kjent. Friluftsliv Elvedeltaet er et viktig og prioritert friluftsområde i Narvik kommune. Det er bl.a. lagt til rette for sportsfiske i området hvor det selges fiskekort. Inngrep Bebyggelse Foruten en kai, forekommer et gammelt hus i området. Jordbruk Det drives ikke jordbruk i området i dag. I 1999 og 2000 ble det plantet stedegen furu. Tekniske inngrep Vassdraget er sterkt berørt av kraftutbygging. Ved Sildvikutbyggingen ble ca 55% av nedslagsfeltet til Rombakselva overført til magasinet i Sildvikvatn. Regulanten er Nordkraft A/S. Videre er det et grustak i sjøen som er avsluttet i henhold til reguleringsplan. Det er imidlertid søkt om dispensasjon for å fortsette. Forurensing Ikke kjent. Planstatus Området er sikret som Landskaps-, kultur- og friluftsområde gjennom reguleringsplan vedtatt av Narvik kommune 25.04.96. Narvik vedtok sin arealdel 24.11.05. Det er lov å ta ut mindre kvanta grus i sjøen utenfor holmen som dannes av det delte elveløpet og fjordbotnen. Vernestatus Området er ikke sikra. Tiltak Reguleringsplanen setter forbud mot "treslagsskifte" i Rombaksbotn. Men furu var det naturlige treslaget i Rombaksbotn før en storflom tok skogen i 1959. Trolig var hele det flate området ned mot strandkanten tidligere kledd med furuskog. Grunneierlaget ønsker en hurtig revegetering av de flomeroderte elveslettene mellom det sørlige flomløpet/Middagselva og Rombakselvas hovedløp. Inne på sletta er det ønskelig med furuskog i blanding med løvskog (gråor og osp). Ospefeltet i Skjåmoa har trolig vært noe større enn i dag, og i kontakt mot elva. Osp og gråor gir næringsrikt strøfall, og det ønskes en etablering av disse treslag i kontakt med elva i tiltaksområdet og et område oppstrøms Skjåmoa. Tilrådinger Beplantningsplan bør utarbeides i samarbeid med skogfaglig kompetanse hos Narvik kommune. Vegetasjonsetablering vil gi effekter ut over fiskeproduksjonen, og vil trolig bidra til økt biologisk mangfold i området. Referanser Engelskjøn, K. 1979. Vedrørende Rombaksbotn. Notat til naturvernkonsulenten i Nordland. 4 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Karlsen, T. & Sæter, L. 1991a. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 3: Lofoten og Ofoten. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 79 s. Skogstad, T. J. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, Område Utvikling. 48 s. Statens Kartverk Nordland 2000c. Vassdrag med anadrome laksefisk; Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Øksenberg, S. 2001. Tiltaksplan for biotopjusteringer i Rombakselva, Narvik kommune. Rombaksbotn grunneierlag. 23 s. Muntlige kilder Avdelingsleder, Landbruk og naturforvaltning. Narvik kommune. Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.