Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	18.1	0.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	42.7	1.7
	Havneområder	123	0.7	0
	Massetak/dagbrudd	131	58.3	2.4
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	6.8	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	146.6	6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	31.3	1.3
	Lauvskog	311	746.6	30.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	261.5	10.7
	Myr	412	133.5	5.4
	Sjøer,vann og tjern	512	13.1	0.5
	Tidevannsflater	521	259.5	10.6
	Gruntvannsområder i sjø	522	314.7	12.8
	Hav og sjøområder	523	420.9	17.1
	SUM		2454.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 126.6 5.2 Jordbruksareal 2 177.9 7.2 Skog og annen fastmark 3 1008.1 41.1 Våtmarker 4 133.5 5.4 Vann 5 1008.2 41.1 SUM 2454.4 100.0

Flyfoto

Foto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Blikra L.H. 1994 TROMSØ 1534-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området er amfibolitt og oligoklasitt og noe glimmergneis/glimmerskifer og marmor i øvre del av det forholdsvis begrensa nedslagsfeltet. Landskapet er en nordvestvendt dalsenkning ned mot fjorden fra et fjellområde med høyder på 700-1000 mo.h. Elveløpet er dels forgreinet (braided) og har en del bankedannelser nedover mot deltaområdet. Bunntransport av materiale dominerer. Deltasletten består dels av hevete terrasser og et aktivt deltaområde med flere munningsbanker, deltaplattform ut i fjorden og også bølgedannede banker/strandvoller. Bølgeeksponering fra nord har ført til at det er dannet strandvoller/revler med beskyttede strandsjøer bakenfor i ytterkanten av deltaet.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Geofag Elveosen består av grovt delta, store, tørre grusbanker og ei bukt vest for elveosen. Kvartærgeologisk kart over området finnes. Flora Vest for elveosen er det ei større standeng som grenser opp mot kreklinghei. Kjosen med strandeng er beskyttet mot havet av grusbanke. Strandengen er velutviklet og av de beste strandenger i ytre strøk. Middels godt utviklede saltenger, brakkvannsenger og noen pøler. Middels artsrikt typeområde. Regionalt verneverdig botanisk. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er i stor grad bevart. Fugl Viktig rasteplass for småvadere på vårtrekk og for gressender før isgang. Området er også viktig hekkeområde for noen arter. Regionalt verneverdig ornitologisk. Fisk Elva fører noe laks og litt sjøørret. Inngrep Bebyggelse Tettstedet Tønsvika ligger innenfor området, samt noen gårder. Det er bygd et nytt boligfelt ved Tønsvikelva med 5-6 eneboliger. Det er laget uttak for drikkevann i elvegrusen til disse boligene. Jordbruk I østre deler er det betydlige jordbruksarealer. Forurensning Vassdraget er ikke påvirket av forurensning. Tekniske inngrep Rikseveien med bru går gjennom området. Forbygginger langs elva. Det er to massetak ovenfor riksveien. Nedenfor veien er det industriområde med bla verksteder, avfallsmottak (spesialavfall, metaller). På de tørre grusbankene er det mindre inngrep som veier, små masseuttak. Området nedenfor veien er betydelig berørt. Flommen høsten 2005 brøt seg gjennom veien og til kjosen vest for utløpet. Åpningen er fylt igjen og veier er nå utbedret. Planstatus I reguleringsplan er det satt begresninger i bruk av våtmark. Litteratur Fjelland, M. Elven,R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms, botaniske verneverdier. Institutt for biologi og geologi, UiTø. Rapprot T-551. s 148-149. Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for våtmarksområde i Tønsvika, Tromsø kommune. Miljøverndepartementet 2.11.88 (?) Fylkesmannen i Troms, 1989. Utkast til verneplan for våtmarksomrråder i Troms fylke.