Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	203.8	3.5
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	107.4	1.8
	Havneområder	123	0.6	0
	Massetak/dagbrudd	131	3.5	0.1
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	11.3	0.2
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	9.5	0.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	480.2	8.2
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	107.2	1.8
	Lauvskog	311	358.5	6.1
	Barskog	312	1631.2	27.7
	Blandingsskog	313	65.2	1.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	737.5	12.5
	Myr	412	17.5	0.3
	Elver/kanaler	511	122.5	2.1
	Sjøer,vann og tjern	512	6.9	0.1
	Tidevannsflater	521	1137.8	19.3
	Gruntvannsområder i sjø	522	242.2	4.1
	Hav og sjøområder	523	638.8	10.9
	SUM		5881.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 336.1 5.7 Jordbruksareal 2 587.4 10 Skog og annen fastmark 3 2792.4 47.5 Våtmarker 4 17.5 0.3 Vann 5 2148.2 36.5 SUM 5881.7 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Foto

© Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS VF11334

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen består av glimmergneis/glimmerskifer og dels marmor i de ytre deler av nedslagsfeltet og diorittisk til granittisk gneis i de indre deler av området. Landskapet er preget av gamle/avrunda (paleiske)fjellformer, dels glasiale og med viddepreg i de øvre deler av området. Dalføret er bredt i nedre del og har løsmasser av brelv-elveavsetninger og noe hav-og fjordavsetninger, ellers er løsmassedekningen sparsom i fjellområdene, med unntak av noen moreneområder indre deler. Elveløpet er dels forgreinet med mange banker, i nedre del mer samlet, med noe meandrering. Deltasletten har hevete terrasser og spor etter tidligere løp. Elveløpet har nær utløpet flere midtbanker, innersvingbanker og munningsbanker. I osen har elva også et forgreinet løp mellom flere store øybanker og mange mindre banker utover deltaplattformen, noen av disse er preget av bølgepåvirkning. Deltaplattformen ut i sjøen danner en stor vifteformet flate, delvis tidevannsflate.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora Ytre deler er grus- og leirstrand . Mange elveører (grus) med lite eller ingen vegetasjon. Strandenger i beskyttede viker. Middels artsrikdom. Stort areal med velutvikla og variert strandeng med mange plantesamfunn, og forekomst av flere regionalt sjeldne plantesamfunn og arter. Verneverdiene er også knyttet til forekomst av 7 sjeldne vegetasjonstyper, bla brakkvannspøler, salturtsamfunn, skjørbuksurtforstrand. Artsammensetningen er noe sørlig, med flere varmekjære arter (salturt, saltblendel, strandkryp). Noen regionlat sjeldne arter finnes. Overganger fra ferskavnnsør til grusstrand er interessant, men delvis berørt av elveforbygging. Deltaet er spesialområde for flere arter på sin nordgrense. Området er nasjonalt verneverdig. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er i stor grad intakt. Fisk Endel laks, lite sjøørret og sjørøye. Elva er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Inngrep Bebyggelse Skibotn sentrum ligger innenfor området. Campingplasser, bensinstasjon og gårder nær elva og utløpet. Jordbruk Betydlige jordbruksarealer med gårder langs elva. Stedvis sterkt beitet. Forurensning Vassdraget er ikke påvirket av forurensning. Tekniske inngrep Skibotnelva er regulert. E6 og sideveier gjennom deler av området. Tekniske inngrep knyttet til Skibotn sentrum. Endel forbygginger, grustak. Tilrådning: Det er ikke ønskelig at ev. ny E6 legges nedenfor dagens E6 Litteratur Fjelland, M. Elven,R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms, botaniske verneverdier. Institutt for biologi og geologi, UiTø. Rapprot T-551. s 148-149. Fylkesmannen i Troms, 1989. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms fylke. ©Statens kartverk 1:50000, Grunnlag N50