Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	1612.5	8.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	367.5	2
	Flyplass	124	476.5	2.6
	Massetak/dagbrudd	131	30.7	0.2
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	81.3	0.4
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	1893.5	10.5
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	69.7	0.4
	Lauvskog	311	1514	8.4
	Barskog	312	1188.9	6.6
	Blandingsskog	313	184.6	1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	993	5.5
	Myr	412	93.6	0.5
	Elver/kanaler	511	605.9	3.3
	Sjøer,vann og tjern	512	13.8	0.1
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	256.5	1.4
	Gruntvannsområder i sjø	522	5891.8	32.5
	Hav og sjøområder	523	2837.7	15.7
	SUM		18111.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 2568.5 14.2 Jordbruksareal 2 1963.2 10.8 Skog og annen fastmark 3 3880.5 21.4 Våtmarker 4 93.6 0.5 Vann 5 9605.7 53 SUM 18111.4 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Ortofoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Follestad B 1976 ALTA 1834-1

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Altaelva drenerer store deler av Finnmarksvidda. Berggrunnen varierer med kaledonske bergarter (bl.a glimmerskifer og fyllitt, kvartssifer og båndgneis)i de kystnære dal-og fjellområder og ytre deler av vidda, mens det er grunnfjell lokalt ved kysten og sørover på Finnmarksvidda med bl.a glimmerskifer, kvartsitt, grønnstein og gneisser. Landskapet er preget av avrunda fjell/heier nær kysten og viddepreg innover i nedslagsfeltet. dels småkupert vidde i 4-500 meters høyde. Flere dalfører drenerer ut innerst i Altafjorden, dels med meget markerte nedskjæringer (canyons) i viddeplatået. Generelt har de fjordnære områdene lite løsmasser, mens store deler av vidda har sammenhengende morenedekke. I nedre del av dalføret er det imidlertid mektige løsmasser av hav-og fjordavsetninger, breelv-og elveavsetninger. Marin grense er ca 75mo.h. Ytterst mot fjorden krysser Hovedtrinnet (tilsv. Ratrinnet ca 10-11000 BP) dalføret og danner en mektig rygg av breelvmateriale, ves. sand (riktignok kalt "Bossekoppmorenen") tvers over dalen, nå gjennomskåret av elvesystemene. Elveløpet er i dalføret dels forgreinet, dels samlet og har mange banker i og langs løpet. I utløpet er det munningsbanker. Elvesletten og deltasletten har terrasseflater i ulike nivå, elveløpet meandrerer og det er også mange spor etter avsnørte meandre. Utenfor den store breelvavsetningen er det dannet en stor deltaslette (med flyplass) og deltaplattform i vifteform ut i fjorden. Deltaplattformen utgjør store tidevannsflater ved fjære sjø og den har en stor formrikdom med et forgreinet mønster av dreneringsløp/tidevannsløp, banker og strandvoller med mer. Deltafronten (marebakken) er bratt. Sand dominerer avsetningene. Deltaet er klassisk og karakteriseres som "Gilbert-type" delta (høy-gradient) og fjordhodedelta. Det er nærmere beskrevet av Corner et al i 1990 og kvartærgeologisk kartlagt av Follestad,B 1976.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen) Tverrelva er sideelv til Altaelva. Den har sitt utløp i Altosen, like før Altaelvas utløp i sjøen. De store elveosene i bunnen av Altafjorden; Altaelva, Tverrelva og Transfarelva, danner et stort estuarie (Corner et al. 1990 Naturfaglige verdier Flora og vegetasjon Rørholmen er en stor flat grusbanke på østsiden av Tverrelvosen, og adskilt fra fastlandet ved et grunt sund som oversvømmes ved normal flo. Det som gjør denne lokaliteten verneverdig er ikke stor variasjon eller velutviklede soneringer, men forekomst av to sjeldne plantesamfunn og instruktive økologiske forhold. Naustneset og bukta innenfor har den best utviklede estuarine vegetasjonen i Finnmark. Lokaliteten har et stort utvalg av brakkvass-samfunn, med store areal for enkelte typer og med forekomst av andre sjeldne typer. Lokaliteten har også et stort artsutvalg med en blanding av sørlige og nordlige arter. Et gammelt elveløp på østsiden av Tverrelva har en interessant brakkvannseng som oversvømmes av storflo. Her finnes enorme mengder med finnmarksnøkleblom i fuktigere samfunn enn den normalt finnes i (Elven og Johansen 1983). Langs Altaelva finnes rike løvskoger (Johansen & Nilsen1983. To til tre kilometer fra Altamunningen, ved Øren - Mølledalen, finnes en rik gråor- /bjørkeskog. Vegetasjonen har innslag av de østlige artene finnmarksfrøstjerne og storveronika og enkelte sørlige arter som ikke er vanlig i Finnmark, slik som nubbestarr og norsk vintergrønn (Fylkesmannen i Finnmark 1993 og 1995). Badomellaskogen ved Kronstad har store mengder med finnmarksfrøstjerne (Thallictrum rariflorum). Andre arter her er kongslys, korallrot, aksveronika, trollbær og maiblom (Alta kommune 1995). Fugl Deltaet er viktig rasteplass for en rekke arter våtmarksfugl, og har også betydning som hekke, myte- og overvintringsplass for enkelte arter (Folkestad 1978, Nordbakke 1982 og 1983, Hindrum1981, NOF avd. Finnmark 1981 og Alta kommune). Innenfor Rørholmen har Alta kommune satt opp ett fugletårn. Fisk Altaelva har status som nasjonalt laksevassdrag og er blant Finnmarks viktigste lakseelver. Altaelva har også en stor sjøørretbestand. Det er opprettet en fredningssone utenfor elvemunningen (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. mars 1997). Pattedyr Det er sel på iskanten ved deltaet om vinteren. Inngrep Bebyggelse Alta kommune har ca 16000 innbyggere, og de fleste bor i eller nært tettstedet Alta. Den østlige delen av Alta, fra Bukta og østover, ligger innenfor det avgrensede området. Jordbruk I både Alta- og Tverrelvdalen drives det intensivt jordbruk. Tekniske inngrep Området ved Altaosen er preget av større inngrep. Her har det sannsynligvis vært en rekke store strandenger, som i dag er ødelagt av havneutbygging, flyplass, veibygging, industri- og boligbygging med mer. Altaelva er regulert med en noe høyere vintervannføring og noe dempet flom om våren. Det er utført omfattende undersøkelser av biologi og hydrologi i vassdraget. Forurensing Målinger av vannkvaliteten i Altaelva i 1994 tyder på at hovedvannmassene i nedre det av Altaelva er lite til moderat forurenset. Nedre del av Tverrelva var markert til sterkt forurenset fra jordbruk, viste undersøkelser utført i perioden 1990 - 1993 (Huru & Traaen 1998). Ved Badomella er det en gammel fyllplass. Vernestatus Kautokeinovassdraget med deler av Altavassdraget er varig vernet i verneplan 2. Tverrelva er varig vernet i verneplan 1. Et 167 da stort barskogområde på Latharimoen er vernet som Laharimoen naturreservat. Reservatet grenser til Altaosen, som er foreslått vernet som naturreservat og har nasjonal verneverdi. Tilrådinger Altaosen må fredes som naturreservat. Inngrep som kan forringe de gjenværende verneverdige områdene må unngås. Forurensningen til Alta- og Tverrelvvassdraget må redbegrenses. Referanser Alta kommune. 1995. Biologisk mangfold. Rapport nr. 1. Status med temakart. Alta kommune. Fugler i Altaosen. Hefte. Corner, G.D., Nordahl, K. Munch-Ellingsen., K. And Robertsen, K.R. 1990. Morphology and sedimentology of an emergent fjord-head Gilbert-type delta: Alta delta, Norway. Sediment (1990) 10, 155-168. Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541. Folkestad, A. O. 1978. Fylkesvis oversikt over ornitologisk viktige våtmarksområder i Norge - Finnmark. Miljøverndepartementet. Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. 1993. Verna og verneverdige områder i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 2 - 1993 Ajourført november 1995. Fylkesmannen i Finnmark. 1995. Rik Lauvskog i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 2 - 1995. Hindrum, Reidar. 1981. Våtmark i Vest-Finnmark. Tromsø museum. Rapport. Huru, H. og Traaen, T. 1998. Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr 4 - 1998. Johansen, B. og Nilsen, E. 1983. Gråorskog i Finnmark - flora, vegetasjon og verneverdier. Miljøverndepartementet Rapport T553: 1:66. Nordbakke. R. 1982. Fugleobservasjoner fra Altaelvas deltaområde 1974-1982. Rapport. 5 s. Nordbakke. R. 1983. Altaelvas deltaområde. Lappmeisen 9: 6-9. Norsk ornitologisk forening (NOF), avdeling Finnmark. 1981. Våtmark og sjøfugl. 1981. Rapport.