Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	48	0.5
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	166.8	1.8
	Massetak/dagbrudd	131	168	1.8
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	14.6	0.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	405.9	4.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	32.1	0.3
	Lauvskog	311	2109.1	22.5
	Barskog	312	5.1	0.1
	Blandingsskog	313	17.3	0.2
	Fjell i dagen / blokkmark	332	15.3	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	1980.9	21.1
	Myr	412	108.5	1.2
	Elver/kanaler	511	653.4	7
	Sjøer,vann og tjern	512	14.4	0.2
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	183.4	2
	Gruntvannsområder i sjø	522	2749.5	29.3
	Hav og sjøområder	523	710.9	7.6
	SUM		9383	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 397.4 4.2 Jordbruksareal 2 438 4.7 Skog og annen fastmark 3 4127.7 44 Våtmarker 4 108.5 1.2 Vann 5 4311.6 46 SUM 9383 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Follestad B.A. 1975-76 LAKSELV 2035-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedslagsfeltet består av grunnfjell og kaledonske bergarter, kvartsitt, glimmergneis, metabasalt og mindre områder med granitt, gabbro og olivin. De ytre deler har fjell og åslandskap, mens de indre deler har viddepreg med viddeområder på ca 4-500m o.h. Store deler av området har sammenhengende morenedekke og i dalføret er det betydelige breelv- og elveavsetninger. Elveløpet har nedover dalen fra Porsangermoen stykkevis utviklet forgreina løp og mange banker, mens det i nedre del er velutviklet meandrering, dels med avsnørte meandre. Deltasletten har store areal hevete terrasser, ca 5 mo.h.(jfr. Banak flyplass) og terrassenedskjæringer i ulike nivå ned mot dagens elveløp. Sand dominerer avsetningene. Det er en mindre grusvifte bygget over en del av deltaet fra elva Raapunoja på vestsiden av området. Det er midtbanker nær utløpet av Lakselv og det er dannet en meget stor deltaplattform ( 3-4 km2) i vifteform utenfor utløpet av elva. Hovedløpet gjennom deltaplattformen ligger i dag inn mot fjellsiden mot vest, men det er også tydelig forgreining av løpet, bankedannelser og tidevannsløp på deltaplattformen. Fjordhodedelta

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora og vegetasjon Det er ikke kjente botaniske undersøkelser av strandengene innenfor Lakselvas deltaområde. Lakselvdalen, fra Nedrevatn og til munningen av Lakselva, har rike gråor- og høgstaude-bjørkeskog på elveavsetninger. I de rike bjørkeskogbestandene domineres feltsjiktet av de vanlige høgstaudeartene. Det meste av gråorskogen er av mjødurt-type. Skogstypen er noen steder sterkt beitepåvirket (Johansen og Nilsen 1983). Fugl De store fjæreområdene i Porsangerfjorden, blant annet her utenfor Lakselva, er rasteplasser for store vadefuglflokker. Gruntvannsområdene er viktige nærings- og myteområder for ærfugl og andefugl (Strann 1992, Strann & Vader 1986). Fisk Lakselva har status som nasjonalt laksevassdrag og er blant Finnmarks 10 viktigste lakseelver. Lakselva har også en god bestand med sjøørret og i tillegg fanges det også noe sjørøye. Det er opprettet en fredningssone utenfor elvemunningen (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. mars 1997). Pattedyr Det er mye sel i Porsangerfjordens indre del, mest steinkobbe (Haug m.fl. 1998). Marine verneverdier Hele fjordsystemet, avgrenset utover ved linjen Ytre Sandvik - Båtneset/Børselvneset, er verneverdig og utgjør et av de viktigste marine våtmarksområdene i Norden (Brattgard & Holthe red. 1995). Kulturlandskap På Nedre Smørstad, like øst for Lakselva, ligger en pent utformet slåtteng som er relativt rik på urter. Rent vegetasjonsmessig må den betegnes som triviell. Enga blir i dag brukt til sauebeite. Den ligger sentralt til i Lakselv, og er trolig representativ for mange enger som er anlagt på magre elvesedimenter. Inngrep Bebyggelse Fra Lakselv sentrum til Nedre Smørstad er det boligbebyggelse. Jordbruk Det ligger noen gårdsbruk innenfor den avgrensede lokaliteten. Tekniske inngrep Området ved Lakselvosen er preget av større inngrep. Seinesmoen, på østsiden av Lakselva, ligger innenfor forsvarets område ved Banak Flyplass. E-6 går gjennom området/grenser til området i vest, og krysser Lakselva ved Smørstad. En rekke kommunale og private veier er også opparbeidet her. Andre større inngrep innenfor deltaområdet er kraftlinje, grustak og elveforbygninger med mer. Forurensing Forurensningsbelastningen til Lakselva liten. Vernestatus Lakselva er varig vernet i verneplan 3. Elva er regulert ved ei mindre sideelv oppe i vassdraget. Det er ingen verneområder innenfor deltaet. Tilrådinger Inngrep som kan redusere områdets verneverdi må unngås. Referanser Alm, T., Alsos, I. G., Bråthen, K. A., Karlsen, S. R., Nilsen, L., Sommersel, G.-A., og Øiesvold, S. 1994. Botaniske undersøkelser av kulturlandskap i Finnmark. 2. Lokalitetsbeskrivelser for Vest-Finnmark. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA naturvitenskap nr. 76. Brattgard, T. og Holthe, T. (red.), 1995: Kartlegging av marine verneområder i Norge. Tilråding fra rådgivende utvalg. Utredning for DN 1993 - 3. Direktoratet for naturforvaltning. Haug, T., K.T. Nilssen og Nils Skavberg. 1998. Visuelle tellinger av steinkobbe i Vesterålen, Troms og Finnmark i 1998. Fiskeriforskning Tromsø. Rapport 12/1998. Johansen, B. og Nilsen, E. 1983. Gråorskog i Finnmark - flora, vegetasjon og verneverdier. Miljøverndepartementet Rapport T553: 1:66. Strann, K.-B. og W. Vader. 1986. Registrering av hekkende sjøfugl i Troms og Vest-Finnmark 1981 - 1986. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA Naturvitenskap nr. 55. Strann, Karl-Birger. 1992. Sjøfuglundersøkelser i Porsanger 1988-90. Med hovedvekt på hekkende ærfugl. - NINA Oppdragsmelding 104: 1-13. ©Statens kartverk 1:50000, Grunnlag N50