Geologisk beskrivelse

Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

Landskapet i nedslagsfeltet har småkupert vidde (2-300mo.h.) som strekker seg inn i Finland og dels også med åslandskap nær dalsenkningene. Ved Neidenfjorden er dalprofilet U- formet(glasialt preget). Berggrunnen består av glimmerskifer, gneis, kvartsitt/metarhyolitt, og granittisk gneis. Løsmassedekningen er generelt sparsom i nedslagsfeltet, med unntak av en del områder med dyp morene, samt betydelige myrområder. Breelvavsetninger finnes i store flater langs Neidenelva. Elveløpet har slak gradient i nedre del, gjennom vidstrakte myrområder og elvesletter med noe meandrering (Neiden ligger i en meandersving) og bankedannelser og danner et meget bredt stilleflytende elveløp ut mot fjorden. Deltaområdet har derfor dels preg som et esuariedelta med store sandbanker/flater som tørrlegges ved lavvann. Avsetningene i munningen har en klassisk vifteform med en stor undersjøisk deltaplattform (tidevannsflater med flere kanaler/løp). Bare mindre deler av deltaavsetningene er permanent tørrlagt/over vannnivå, bl.a Mikkelsnes, nær utløpet i fjorden.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen)

Neidenelva er grenseelv mellom Finland og Norge. De nederste 8-9 km av elva er bred og stilleflytende. Denne delen er påvirket av tidevannet.

Naturfaglige verdier

Flora og vegetasjon
Sandtangen Mikkelsnes er en stor israndavsetning (delta) på nordsiden av elveutløpet. Sørvest-siden av Mikkelsnes har en akkumulasjonssone med lyse strandrug-dyner ytterst, så ei låg sandslette med meget tynn vegetasjon av raudsvingel og Neidensaltgras. På strandsletta finnes det et par saltpanner med sonering fra teppesaltgras-eng på botn, via et belte med strandkjempe, Neidensaltgras, til raudsvingel-saltgrasmark. I saltpannene har Skogen (1969) funnet saftmelde på den eneste kjente lokaliteten nord for Lofoten. Sandslette går over i tørr, fattig kreklinghei. Sandtangen utgjør en unik forekomst, både på grunn av saltgrasforekomsten og vegetasjonsmønsteret.

Neidensaltgras, avviker sterkt fra alle hittil kjente nordiske saltgras i følge Borgen og Elven (1983). Neidensaltgras er bare kjent fra Mikkelsnes og fra Myrland, litt lengre oppe i Neidenelva (Elven & Johansen 1983, Elven 1985).

Fugl
Neiden- og Munkefjorden er et nasjonalt viktig rasteområde for andefugler, lommer og vadere. Storlom, smålom, ærfugl, havelle, laksand, polarsnipe og lappspove er observert i store antall. I tillegg er siland, sjøorre, svartand og sædgås observert her i mytetida. Området er også et viktig beiteområde for bl.a. ærfugl vinterstid. De største fuglekonsentrasjonene finnes utenfor Neidenmunningen.

Fisk
Neidenelva er et av de viktigste laksevassdragene i Finnmark og elva har status som nasjonalt laksevassdrag. Norge og Finland har en overenskomst om fisket i Neidenelva. I tillegg til laks fanges også en del sjøørret, sik og gjedde i elva. Fjordområdet utenfor Neidenelva er et populært område for sjøørretfiske.
Det er opprettet en fredningssone utenfor elvemunningen (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. mars 1997).

Pattedyr
Neiden-/Munkefjorden er hårfellingsområde for steinkobbe (Henriksen m.fl.1993).

Inngrep

Bebyggelse
Det er gårds- og boligbebyggelse på begge sider av Neidenelva.

Jordbruk
Det er flere sauebruk i drift i de nedre delene av Neidenvassdraget.

Tekniske inngrep
På vestsiden av Mikkelsnes er det opparbeidet et friluftsområde. På selve sandtangen er det noen traktorspor. Både på sørsiden og nordsiden av elva går det vei, noen steder ligger veien helt ned mot elva.

Forurensing
Forurensningsbelastningen til Neidenvassdraget fra bebyggelse, landbruk og annen virksomhet er liten.

Analyser av sjøbunnen i Neidenfjorden viser høye konsentrasjoner tungmetallene arsen (As) og antimon (Sb) (Jensen og Longva 1999), trolig etter tysk dumping av ammunisjon i 1944.

Vernestatus

Elvedeltaet ved Neidenelva ligger innenfor Neiden- og Munkefjord naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Området er bl.a. vernet mot alle tekniske inngrep og tiltak som kan endre eller forstyrre naturmiljøet. Vegetasjonen er fredet mot all skade og ødeleggelse.

Neidenvassdraget er varig verna mot kraftutbygging i verneplan 1.

Planstatus

Det er etablert (datert 280405) reguleringsplan for et hytteområde på sørsiden av naturreservatet i et område som er ca 1,1km langt og opptil 300m bredt.

Referanser

Alm,T., Bråthen, K.A., Karlsen, S.R., Nortug, B., Sommersel, G.-A., og Øiesvold, S. 1994. Botaniske undersøkelser av kulturlandskap i Finnmark.

3. Lokalitetsbeskrivelser for Øst-Finnmark. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA naturvitenskap nr. 77.

Bjerknes, V. og Rikstad, A. 1977. Fiskeribiologiske undersøkelser i den norske delen av Neidenvassdraget i 1975 og 1976. Fiskerikonsulenten i Finnmark. Rapport nr. 4
Blomqvist, S. 1991. Kustsnäppor på väg til nearktis via norra Skandinavien. Vår Fågelvärd. 50 (2).

Borgen, L. og Elven, R. 1983. Chromosome numbers of flowering plants from northern Norway and Svalbard. Nord. J. Bot. 3.

Den nordiske arbejdsgruppe vedrørende beskyttelse af våde fugleområder. 1973. Oversikt over viktige våtmarker i Norden. Rapport.

Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541.

Elven, R. 1985. Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden- Munkefjord, Sør-Varanger kommune. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 11.

Henriksen, G., Ørjebu, A. og Tore Haug. 1993. Steinkobbe og havert i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3 1993.

Jensen, H. K. B., og Longva, O. 1999. Forprosjekt - kontaminantfluks fra land til fjorden i Øst-Finnmark og Barentshavet. Geokjemiske analyser. NGU Rapport 99.141.

Skogen, A. 1969. Suaeda maritima, Atriplex littoralis and Myosotis palustris in Sør-Varanger, Northernmost Norway. Astarte 2: 35-39.

Staldvik, F. 1989. Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget i 1987 og 1988. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 30