Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	25.5	6.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	29.9	8.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	122	33.1
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	1.6	0.4
	Lauvskog	311	40.1	10.9
	Barskog	312	4.7	1.3
	Blandingsskog	313	61.3	16.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	10.5	2.9
	Elver/kanaler	511	29	7.9
	Sjøer,vann og tjern	512	43.5	11.8
	SUM		368.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 55.4 15 Jordbruksareal 2 123.6 33.6 Skog og annen fastmark 3 116.6 31.7 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 72.5 19.7 SUM 368.2 100.0

Flyfoto

Foto

© Foto: Per T. Terjesen 17.09.2002

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i både deltaet og nedbørsfeltet består av grunnfjell. Det vanligste dekket er morenemateriale. Langs elva er det breelv- og elveavsetninger. Selve deltaet ligger på elveavsetninger, men det er breelvavsetninger på nord-, vest- og sørsiden.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet Det er ikke tatt vannprøver i Norefjorden de siste årene, men sammenligninger mellom tidligere års målinger i Norefjorden, Fønnebøfjorden, Tunhovdfjorden og Kravikfjorden har vist at det er liten forskjell på vannkvaliteten mellom disse. Generelt har Norefjorden lavt innhold av salter (bløtt vann) og næringssalter. pH ligger i underkant av 7, noe som er gunstig for fisken, og bufferkapasiteten i vannet er god nok til å motvirke sure episoder. Flora I underkant av 30% av deltaområdet er dekket med skog, hovedsakelig løvskog og blandingsskog. Bjørk er den dominerende arten. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er redusert enkelte steder. Fugl Stokkand, fossekall og strandsnipe hekker. Åpent vann om vinteren fører til at flere arter overvintrer, bl.a. sangsvane og kvinand i tillegg til arter som også finnes her om sommeren. Fisk Ørret, sik, røye ,abbor og ørekyt finnes i Norefjorden. Ørreten gyter i Numedalslågen oppstrøms Norefjorden. Det er bygget terskler i vassdraget for å beholde vannspeilet og bedre forholdene for fisk og næringsdyr. Inngrep Bebyggelse I deltaområdet ligger det et kraftverk (Nore II), et par fabrikker og andre næringsbygg, noen bolighus og et utvalg landbruksbygninger. Riksvei 40 passerer gjennom østsiden av deltaområdet. På vestsiden går fylkesveien. Jordbruk Omtrent 35% av deltaområdet består av jordbruksarealer. Forurensning Ingen kjente forurensninger. Tekniske inngrep Elvestrekningen Rødberg - Norefjorden er sterkt regulert. Rødbergdammen er inntaksdam for Nore II, og vannet slippes ut i Norefjorden. Fønnebøfjorden fungerer som inntaksdam for Uvdal II, og vannet fra dette kraftverket føres også direkte til Norefjorden. Minstevannføring fra Rødbergdammen er 5 m3/s i tiden 1. juni - 31. august, og 3 m3/s i tiden 1. september - 31. mai. Vernestatus Ikke vernet. Kilder Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8 Fagernæs, K.E., 1987: Vassdragsundersøkelser i Numedalslågen 1977-86. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr.2-1987. ISBN 82-7426-002-3 Dønnum, B.O. og Garnås, E., 1993: Rekruttering av ørret i Numedalslågen fra Rødberg til Hvittingfoss 1992. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 4-1993. ISBN 82-7426-128-3 Alsaker-Nøstdahl, B. 2002: Overvåkning av Numedalslågen i 2001. BUVA-rapport 02/1. Manøvreringsreglement for regulering av Tunhovdfjorden, Pålsbufjorden og Halnefjorden med overføringer.,18. mai 2001. (Til konsesjon for Numedals-Laugens Brugseierforening til fortsatt regulering av Numedalslågen, 18. mai 2001)