Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.9	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	2	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	14.9	1
	Lauvskog	311	395.6	26.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	279.1	19
	Myr	412	88	6
	Elver/kanaler	511	146.9	10
	Sjøer,vann og tjern	512	542.4	36.9
	SUM		1469.8	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 2.9 0.2 Jordbruksareal 2 14.9 1 Skog og annen fastmark 3 674.7 45.9 Våtmarker 4 88 6 Vann 5 689.3 46.9 SUM 1469.8 100.0

Foto

Fra Ryltesteinbrotet sør for Ossjøen får man god oversikt over deltaområdet.
© Foto: ' Morten Vabe 190805'

Områdene rundt Lågen er dominert av bjørkeskog, og områder med sparsom vegetasjon som bærer preg av tidligere beiting.
© Foto: Morten Vabe 190805

Kantvegetasjonen er intakt langs hele deltaområdet, men er mange steder glissen i tresjiktet.
© Foto: ' Trine Nordli 170805'

Vierarter, einer og dvergbjørk er dominerende i busksjiktet. Stein og sand dominerer i vannkanten.
© Foto: ' Trine Nordli 170805'

Områdene som ble angrepet av bjørkemåler på slutten av 1990-tallet er ikke fullstendig restituert, og flere steder er det stor andel døde trær.
© Foto: Trine Nordli 160805

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen rundt deltaet domineres av gneis og granitt. Men som ellers på Austvidda er det mange små områder med kambrosilur berggrunn, deriblant sandstein som finnes i vestenden av Ossjøen. Kambrosilur-berggrunnen er ofte kalkrik, og gjør at vassdraget ikke er forsuret eller utsatt for sure episoder. Områdene i dalen rundt deltaet er dekket av tykt morenemateriale. I deltaområdet, særlig ved Lågen, er det mye elveavsetninger. Rundt utløpet til Æanåi er det dessuten breelvavsetninger.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora Bjørkeskogen vokser ned til vannkanten i store deler av deltaet. Sist på 1990-tallet kom et kraftig angrep av bjørkemåler på skogen langs deltaet. En befaring i 2001 viste at skogen på var på god vei til å bli restituert. Bjørkemålerangrepet har gjort skogen mer lysåpen, noe som har satt preg på bunnvegetasjonen. Elvebreddene er slake, med fuktighetskrevende arter nederst og mer tørketolerante arter lenger opp. Tangene i deltaet er preget av beiting, noe som gjenspeiles i plantesamfunnet. Under befaring i 2005 ble disse artene funnet: Bråtestarr, hårfrytle, gulaks, smyle, fjellrapp, rabbesiv, fjelltimotei, gullris, blåklokke, småengkall, rosenrot, øyentrøst, harerug, kattefot, bakkesøte, museøre, svarttopp, tepperot, ljåblom, fjellbakkestjerne, fjellfrøstjerne, fjelltjæreblom, fjellsyre, sveve, etasjemose, syllav, busktagg, islandslav, lys reinlav, grå reinlav, kvitkrull, røsslyng, tyttebær, blokkebær, blåbær, krekling, fjellbjørk, einer, vier, dvergbjørk. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen er intakt. Fugl Observasjoner på og ved Ossjøen inkluderer krikkand, sjøorre, rosenfink, bergirisk og tårnfalk. Gulerle er en vanlig hekkefugl rundt Ossjøen. I en undersøkelse fra 1984 ble det ikke observert hekkende ande- og vadefugler ved Ossjøn, noe man mente kunne ha sammenheng med stor båttrafikk i sommerhalvåret. Under befaringen i 2005 ble det observert andefugl m/unger i deltaet (ikke artsbestemt). Fisk Deltaet og elvestrekningen ovenfor er en viktig gyteplass for ørreten i Ossjøen. Her finnes det også røye. Vannkvalitet Under befaringen i 2005 ble det tatt vannprøve i Numedalslågen: pH: 6,89 Kalsium (mg /l) 2,0 Turbiditet: 0,29 Total fosfor ( g /l) 2,8 Total nitrogen ( g /l) 90 Inngrep Bebyggelse Det ligger noen hytter i deltaområdet, men ingen bolighus. Jordbruk På sørsiden av deltaet ligger det en setervoll. Forurensning Ikke kjente forurensningsproblemer. Tekniske inngrep Ossjøen er ikke direkte påvirket av kraftregulering. Reguleringen omfatter den delen av Ossjøfeltet som kommer fra Heineelva, og dette utgjør bare 15% av nedbørsfeltet. Vannføringen i Heineelva, som møter Lågen 2,5 km ovenfor utløpet i Ossjøen, er regulert med dam i Halnefjorden. Reguleringen har liten innvirkning på forholdene i Ossjøen. Vernestatus Vassdraget er vernet ned til toppen av Godfarfossen, en praktfull foss rett før elvas utløp i Pålsbufjorden. Dagens bruk På norsiden av elva består vegetasjonen av bjørkeskog, einer og vierkratt som går helt ned til elvebredden. Det finnes også noen myrpartier. På sørsiden av elva er vegetasjonen mer åpen, og en gammel setervoll, Kolsfet seter, preger landskapet. Beitet opphørte for flere tiår siden, men det er ennå få spor etter gjengroing på selve vollen. Det går flere godt brukte stier på kryss og tvers i deltaområdet. Hytter og båthus ligger spredt på begge sider av elva. Det er tre større båtplasser, hvor det er ryddet stein i vannkanten flere steder for å bedre tilkomsten. På nordsiden av elva ligger Æan turisthytte som er åpen hele sommerhalvåret. Begge sider av elva brukes mye til telt- og bålplasser, og deltaet er populært for sportsfiskere. Det går sau på beite lenger opp langs elva. Tidligere år har det også vært kyr på beite i deltaområdet fra Uruli seter, men disse ble ikke sett under befaringen i 2005. Kilder Kristiansen, K.J. og Sollid, J.L., 1996: Buskerud fylke - Kvartærgeologi og geomorfologi, Beskrivelse til kart 1:250 000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7-1996.ISBN 82-7424-201-8 Tysse, Å. og Garnås, E., 1991: Fiskeribiologiske undersøkjingar i Ossjøen, Gvonnestøltjørni og Øvre Svangtjørn i Hol kommune 1990. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, rapport nr.12-1991. ISBN 82-7426-094-5 "Vassdragene i Buskerud, -vernede vassdrag og kraftutbygging, -vassdragsforvaltning" Utgitt av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen 1996. RAPPORT NR 1 - 1996 ISBN 82-7424-193-3 Breiehagen, T., 1985: Seterdalen i Hol. Ornitologiske registreringer. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Fiskemuligheter i Buskerud. Kommunevis oversikt over fiskekortområder. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0