Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	346.3	2.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	193.9	1.3
	Massetak/dagbrudd	131	2	0
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	3659	25.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	39.5	0.3
	Lauvskog	311	1441.4	10
	Barskog	312	3774.3	26.1
	Blandingsskog	313	694.4	4.8
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	589.6	4.1
	Myr	412	188.9	1.3
	Elver/kanaler	511	3483.6	24.1
	Sjøer,vann og tjern	512	43.1	0.3
	SUM		14455.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 542.2 3.8 Jordbruksareal 2 3698.5 25.6 Skog og annen fastmark 3 6499.7 45 Våtmarker 4 188.9 1.3 Vann 5 3526.7 24.4 SUM 14455.9 100.0

Foto

Langs Storelva er kantsonene stort sett intakte, og det er en del ovehengende trær, som her nedstrøms for brua ved Norderhov.
© Foto: Marianne Seland 250805

Juveren er en av de avsnørte meandrene hvor kantsonene sakte vokser i omfang, og vannspeilet blir mindre.
© Foto: Marianne Seland 250805

Det er ikke et åpent vannspeil å se på den opprinnelige kroksjøen ved Lamoen.
© Foto: Marianne Seland 250805

I det ene løpet av Synneren er elvesnelle og ulike starr arter i ferd med å bli dominerende i vannflaten.
© Foto: Marianne Seland 250805

Kvartærgeologisk kart

© NGU: 1978: HØNEFOSS 1815-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Elva drenerer gjennom kulturlandskapet på Ringerike. I området er det store isranddeltaer av sand og grus og forholdsvis vidstrakte områder med (oppdyrkede) finkornede hav-og fjordavsetninger. Gjennom dette landskapet har elva i hovedtrekk et meandrerende løp. Langs elva er det elveavsetninger (terrasser) av sand avsatt i ulike nivå under landhevningen etter istiden. Ved Storelvas utløp i Tyrifjorden er et deltaområde som er særdeles rikt på ulike formelementer. Her opptrer aktiv meandrering, avsnørte meandre (Synneren, Juveren og Lamyra), elveterrasser, terrassenedskjæringer, gamle elveløp, flomløp og yttrst mot Tyrifjorden,- strandvoller. Særlig bør nevnes den avsnørte meanderen ved Lamyra- Mosmyra som har en meget velutvikla form. I dag er den opprinnelige kroksjøen nesten helt gjengrodd og dekket med myr. Deler av det avgrensa deltaområdet har hevete terrasser og må karakteriseres som subresent og inaktive. Dagens aktive deltadannelse finnes ved gruntvannsområdet i utløpet og i ytre del av Averøya.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Vannkvalitet De siste årene er det tatt vannprøver i Storelva ved Sandsetra like ovenfor deltaområdet. Prøvene fra 2001 viste at vannet hadde en tilfredsstillende vannkvalitet for en større elv, med unntak av til dels høyt innhold av tarmbakterier. Tarmbakterier kommer fra fersk avføring hos mennesker og varmblodige dyr, og kan f.eks. skyldes tilførsel av urenset kloakk. Innholdet av næringsstoffer var moderat. pH lå på 7 (nøytral) og varierte lite, så forsuring er ikke noe problem. Under befaring i 2005 ble det tatt vannprøve i Storelva: pH: 7,23 Kalsium (mg /l) 5,8 Turbiditet: 1,5 Total fosfor ( g /l) 6,2 Total nitrogen ( g /l) 490 Flora Floraen på Ringerike er kjent for å være rik og variert. Her er innslag av kalkfjell, våtmarker, myrer og skogområder som gir grunnlag for stor variasjon. I deltaet finnes barskog, løvskog og blandingsskog, til sammen utgjør skog i underkant av halvparten av arealet. I tilknytning til oreskog og gråseljekratt finnes mye interessant sopp, bl.a. er skarp orekremle.(Russula almetorum, rødlistet som sjelden) observert ved flere lokaliteter. Lamyra representerer en særegen type rikmyr, med innslag av både nordlige og sørlige arter. En rekke rødlistede arter vokser her, f.eks. huldrestarr og bunkestarr. Kroksjøene Juveren og Synneren hadde tidligere rik mudderbanke-, sump- og vannvegetasjon, men det er nå bare fragmentariske rester tilbake. Invasjonen av vasspest i 1976 samt eutrofiering har ført til sterk gjengroing. Det finnes likevel rester av den tidligere vegetasjonen f.eks. trefelt evjeblom, korsevjeblom, firling, nålesivaks og mjukt brasmegras. På mudder- og sandbankene ved Storelvas utløp i Tyrifjorden (Averøya naturreservat) finnes mange av de samme artene som nå er blitt sjeldne i Juveren og Synneren. På sandholmene kan man følge vegetasjonssuksesjonen fra bar sand til skog. Under befaring i 2005 ble disse artene funnet: vassgro, evjesoleie, blærerot, småvasshår, flaskestarr, bred dunkjevle, kvass-starr, selsnepe, bukkeblad, myrhatt, maigull, myrkongle, enghumleblom, mjødurt, perikum, blåklokke, springfrø, geitrams, kvitmaure, fredløs, teiebær, gaukesyre, bringebær, nyperose, rogn, ask, hyll, gråor, svartor, gran, bjørk, furu, selje, vier, hassel. Kantvegetasjon Kantsonene langs Storelva er generelt veldig fine, med en klar gradient vann - starrsump - kratt - skog. Det ble ikke registrert store inngrep langs elvebredden i deltaområdet, kun noen små hogster rundt en hytte, og i to beiteområder. Noen steder henger store trær ut over elveløpet. Vegetasjonen er stort sett ensartet på begge sider av elva, og i de gamle avsnørte meandrene. Fugl Fuglelivet er svært rikt. Området er viktig som rasteplass for trekkfugler. Ved varierende vannstand er store sand- og mudderbanker tilgjengelige for vadefugler ved utløpet til Tyrifjorden. Våtmarkene er viktige for næringssøk blant andefugler, spesielt vår og høst. Om vinteren fryser vannene og våtmarksområdene, men i Storelva er det nesten alltid et isfritt område. Her overvintrer det fugler, bl.a. sangsvane. Nordre Tyrifjorden med Begna og Randselva er et av Østlandets viktigste overvintringsområder for sangsvane. Områdene med gammel skog er også viktig for fuglelivet, f.eks. er alle de norske hakkespettartene observert på Averøya. Det er observert hekking av dvergspett. Tidligere hekket det gråhegre ved Synneren, men trærne de hekket i ble felt i 2001, noe som førte til mye oppstyr selv om trærne ikke sto inne i naturreservatet. I 2002 ser det ut til at hegrene isteden hekker i et skogholt litt nord for Synneren. Fiskeørn har regelmessig næringssøk i deltaområdet. Totalt er det registrert 228 fuglearter i Nordre Tyrifjorden (1999), og svært mange av disse er observert innenfor deltaområdet til Storelva. Fisk I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, tre-pigget stingsild, ni-pigget stingsild , ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og fiskeutsettinger. Randselvstammen av storørreten i Tyrifjorden vandrer gjennom deltaområdet til gyteplassene. Gjedde og karpearter som brasme fiskes i Juveren og Synneren. Andre dyr Elg finnes i området. Det finnes lokaliteter med liten vannsalamander og spissnutet frosk. Inngrep Bebyggelse Gårdsbruk, hytter og hus ligger spredt over hele deltaområdet. Større og mindre veier går på kryss og tvers. Jordbruk Om lag 25% av deltaarealet er jordbruksland. Mesteparten av arealet brukes til korndyrking, men det er også noe grasproduksjon. Forurensning Det ligger to renseanlegg i området, Onsakervika Camping og Hole renseanlegg. Onsakervika Camping er et infiltrasjonsanlegg som ligger på sørsida av munningen til Storelva. Hole renseanlegg er hovedrenseanlegg for Hole kommune, og ligger på Helgelandsmoen. Anlegget har kjemisk rensing med primærfelling. Storelva er resipient. Tekniske inngrep Tyrifjorden har en tillatt regulering på 1 meter. Reguleringshøyden er innenfor de naturlige vannstandsendringene, men periodene med mye og lite vann er forskjøvet i forhold til naturlige variasjoner. Vernestatus Det ligger flere naturreservater i deltaområdet. Både utløpet og kroksjøer av forskjellig alder er vernet. Som nevnt tidligere ligger deltaet i et RAMSAR-område. Ved Storelvas utløp i Tyrifjorden ligger Averøya naturreservat, fredet i 1985. Formålet med fredningen er å bevare et rikt og variert våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Averøya er en del av et større våtmarkssystem og har stor verdi for våtmarksfugl især i trekktiden. Området er av særlig verdi for forskning og undervisning. Se også http://hole.siden.as/?cat=3744&id=39694 for mer informasjon om Averøya. Tre kroksjøer i forskjellige stadier av suksesjon er fredet. Lamyra natyrreservat er både den eldste meanderen og det eldste reservatet, fredet i 1975. Formålet med fredningen er å bevare en velutviklet gjengrodd meander med en vegetasjon som er karakteristisk for Østlandets kalkmyrer og med enkelte arter av stor plantegeografisk verdi. Juveren naturreservat ble fredet i 1985. Formålet med fredningen er å bevare et særlig rikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Kroksjøen, Juveren, er en del av et større våtmarkssystem og har svært stor verdi for våtmarksfugler. Området er av særlig verdi for forskning og undervisning. Synneren naturreservat omfatter den minst gjengrodde kroksjøen, og ble fredet i 1985 (endret 1988). Formålet med fredningen av Synneren er det samme som for Juveren. Tyrifjorden er et vernet vassdrag, Tyrifjorden (Obj.nr 29 / 012/14) etter verneplan I (1973). Dette vernet gir bare beskyttelse mot videre vassdragsutbygging. Stortingets vedtak må likevel oppfattes som en sterk henstiling til besluttende myndigheter om ikke å tillate inngrep som reduserer de vernede vassdragenes verneverdi. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. nov. 1994). Dagens bruk Elveløpet er omgitt av jordbruksarealer med korn-, grønnsak- og potetproduksjon. Det beites også på noen mindre arealer i deltaet, av hest og sau. Det er store områder med blandingsskog og kratt. Deltaområdet omfatter en nedlagt militærleir og en campingplass. Det er bolighus, gårdsbruk og hytter langs elva, og mange steder ligger veien tett inntil elveløpet. Trusselbilde Alle naturreservatene er presset av forskjellige aktiviteter som veier og bebyggelse. Gjengroing er også et problem. Tilråding Trær som henger ut over elveløpet bør hogges ned og fjernes. Kilder Fredningsbestemmelser for Averøya naturreservat i Ringerike og Hole kommuner, Buskerud fylke. Fredningsbestemmelser for Juveren naturreservat i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Fredningsbestemmelser for Synneren naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud. Fredningsbestemmelser for Lamyra naturreservat, Ringerike kommune i Buskerud fylke. Fylkesmannen i Buskerud 1996: Vassdragene i Buskerud. Vernede vassdrag og kraftutbygging. Vassdragsforvaltning. Rapport nr. 1-1996. ISBN 82-7424-193-3 Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1999: Averøya naturreservat i Ringerike og Hole kommuner. Forvaltningsplan. Rapport nr. 9-1999. ISBN 82-7426-235-2 Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1997: Lamyra naturreservat i Ringerike og Hole kommuner. Forvaltningsplan. Rapport nr. 4-1997. ISBN 82-7426-211-5 Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1999: Juveren naturreservat i Ringerike kommune. Forvaltningsplan. Rapport nr. 10-1999. ISBN 82-7426-236-0 Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1999: Synneren naturreservat i Ringerike kommune. Forvaltningsplan. Rapport nr. 11-1999. ISBN 82-7426-237-9 Larsen, B.H., 1996: Overvåkning av overvintrende vannfugl i nedre / østre deler av Buskerud 1990-1994. Fugler og natur i Buskerud, Rapport nr.1-1996 (årg. 3). Norsk Ornitologisk Forening avd Buskerud. Hanssen, E.W. 1999: Vurdering av våtmarksområder i Nordre Tyrifjorden med Storelva og Begna. Oppdragsrapport for Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Andersen, O. et al, 2001: STORØRRETEN I TYRIFJORDEN. Oppsummering av undersøkelser i perioden 1982-2000. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, rapport nr. 2-2001. ISBN 82-7426-244-1 Ree, V. 1995: Fuglelivet i og ved Nordre Tyrifjorden. En presentasjon av reservater og nærliggende våtmarker i ornitologisk sammenheng. Ringerike Viltnemnd, Hønefoss. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Elvedelta i Buskerud 2005. Rapport nr 5. ISBN-82-7426-270-0