Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	71.3	9.5
	Industri og handelsområder	121	20.6	2.8
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	28.4	3.8
	Havneområder	123	0.2	0
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	9.7	1.3
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	59.3	7.9
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	231.9	31
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	30.5	4.1
	Lauvskog	311	28.5	3.8
	Blandingsskog	313	6.6	0.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	10.9	1.5
	Salt-/brakkvannsvåtmark, strandsump	421	33.6	4.5
	Tidevannsflater	423	59.4	7.9
	Elver/kanaler	511	25.5	3.4
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	1.7	0.2
	Hav og sjøområder	523	129.1	17.3
	SUM		747.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 189.5 25.4 Jordbruksareal 2 262.4 35.1 Skog og annen fastmark 3 46 6.2 Våtmarker 4 93 12.4 Vann 5 156.3 20.9 SUM 747.2 100.0

Flyfoto

Foto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Gneisbergarter dominerer i området. Landskapet er alpint med tinder og botner. Toppene er på 12-1500m høye. Dalførene er preget av iserosjon. Det er sammenhengende morenedekke i dalene og i dalbunnen er en større elveavsetning. Elveløpet er samlet og går i store slynger gjennom dalen. Deltasletten er flat og i utløpet er det en særs velutvikla deltaplattform med munningsbanker og et større oppgrunnet område. På deltaplattformen sees rester av en rekke ulike løp og tidevannskanaler. Deltaet er et klassisk delta og et fjordhodedelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen) Naturfaglege verdiar Flora Delta med forgreina elveløp og rester etter flere tidligere løp, og stor hydrolittoral fjøre (mellom normal flogrense og nedre fjøregrense). Grenser til dyrka mark, og langs elveløpet er det gråorskog. Artsrikt område (83 arter) bl.a. saftstjerneblom. På østsiden nokså uberørte strandenger, men dyrka mark og beitemark går ned mot de øvre strandeng/voll-områdene. Strandområdet er bygd opp omkring et sentralt beliggende forgreina elveløp, og er slik det eneste store av sitt slag i fylket. Området har en variert strandflora og mange strandtyper, og således stor verneverdi. (Vernekategori 3 på en skala 1 til 4 der 4 er mest verneverdig). Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B. Fugl Svært viktig beiteplass for fugl. Spesielt som vårbeiteplass for hekkende fugl i landskapet omkring. Registrerte arter: Fiskemåse, gråhegre, gråmåke, hettemåke, kråke, rødstilk, siland, sivhøne, stokkand, storspove, stær, svartbak, tjeld, vipe, ærfugl. Høy viltverdi. Fisk Vassdraget er laks og sjøaureførende. Inngrep På vestsiden er det mye tråkk etter hester. Elva er kanalisert og forbygd og området er ellers hardt presset fra utbyggingsinteresser på alle kanter. Forurensing Forurensingsituasjonen i vassdraget ble sist undersøkt i 1997. Begroingstilstanden ble vurdert som god. Tilstanden av termotolerante koliforme bakterier var dårlig. Kilde for flere opplysninger: Rapport 200:04. Fylkesmanen i Møre og Romsdal, "Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal 1992-1997." Tekniske inngrep Det har vært noe aktivitet i det regulerte industriområdet vest for verneområdet. Bl.a. er det bygd en mur mot fjorden for å lette tilkomst med lektere o.a. Vest for dette industriområdet er det opparbeidet ei småbåthamn (reguleringsplan datert 23.03.03). I reguleringsplan for Tresfjord sentrum er det regulert inn et friområde/gangveg langs vestsida av elva fra riksvegbrua og om lag 400 meter mot sør. På vestsiden er det mye tråkk etter hester. Elva er kanalisert og forbygd og området er ellers hardt presset fra utbyggingsinteresser på alle kanter. Vernestatus Den naturfaglig sett viktigste delen av deltaet er vernet som naturreservat etter naturvernlova. Det gjelder et elvedelta med tilhørende plantesamfunn, landskapsform, fugle- og dyreliv. Formålet er å sikre et av de største, delvis intakte, elvedelta i Møre og Romsdal. En nærmere samlet faglig beskrivelse av reservatet kommer fram av side 39 i rapport 13/95 fra fylkesmannen. Det førelegg ein forvaltningsplan for Tresfjorden naturreservat datert 04.03.2004. Tilrådinger Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal. Definisjoner: Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen. Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport. Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet. Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.