Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	63.6	2.8
	Industri og handelsområder	121	7.8	0.3
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	49	2.2
	Havneområder	123	4.3	0.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	730.8	32.7
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	207.6	9.3
	Lauvskog	311	238	10.7
	Barskog	312	102.5	4.6
	Blandingsskog	313	16.1	0.7
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	48.5	2.2
	Elver/kanaler	511	241.6	10.8
	Sjøer,vann og tjern	512	0.2	0
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	61.5	2.8
	Gruntvannsområder i sjø	522	101.6	4.6
	Hav og sjøområder	523	359.8	16.1
	SUM		2232.8	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 124.7 5.6 Jordbruksareal 2 938.4 42 Skog og annen fastmark 3 405.1 18.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 764.7 34.2 SUM 2232.8 100.0

Foto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: 1994: ERESFJORD 1320-2

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Gneis dominerer berggrunnen i området. Alpint prega landskap med iseroderte daler. Relativt kort elvestrekning nedenfor større vatn, som har fungert som sedimentasjonsbasseng. Dalbunnen har en bred fylling (elveavsetning) med en rekke ulike terrassenivå (Marin grense er ca 130mo.h. i området). Elveløpet meandrerer i elvesletten og det er også markerte bankedannelser (midtbanker). Deltaplattformen er velutviklet med en betydelig oppgrunning. Ved utløpet av hovedelva (Eira) er det også en sterkt sedimentførende sideelv med aktiv dannelse av banker. Sammen danner de et rikt mønster av fluviale former og prosesser . Bølgepåvirkning i strandsonen vest for utløpet.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen) Naturfaglege verdiar Flora Lokalitet med stor variasjon i eksponeringsgrad, fra svært eksponert (mot nord) for strendene øst for elveutløpet til beskytta på innsida av framstikkende nes. Dominerende substrat er grus, særlig nær elveutløpet. På eksponert strand i retning Nauste er det til dels grovsand. I selve elveutløpet og i den utvida delen av elva Eira, er stein dominerende substrat. Dyrka mark vest for elveutløpet og gråorskog øst for elveutløpet. Svært artsrik. (95 arter). Av sjeldne arter er påvist bogestorr og saltarve, den siste i noen mengde nær elveutløpet. Hyppigste art er krypkvein, som i indre elveutløpet er dominerende på en stor grusør. Området viser svært stor variasjon i arter og samfunnstyper. Av samfunnstyper er særlig mange brakkvasseng-typer og tangvolltyper representert. Tangvollene viser sjeldent fine soneringer like vest for elveutløpet. I indre elveutløp er det en stor forekomst av krypkvein-eng med skjørbuksurt på en grus-/steinør. Av sjeldne samfunnstyper er påvist saltarve-forstrand nær elveutløpet. Vernekategori 3 på en skala 1 til 4, der 4 er mest verneverdige. Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B. Fugl Området er vurdert som rasteplass for våtmarksfugl. Eiratangen er registrert som yngleområde for fiskemåse. Middels viltverdi. Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende. Friluftsliv Badeplass ved utløpet av Eira. Inngrep Vassføringen i Eira er redusert på grunn av kraftutbygging. Lagerplass for tømmer og vassuttak på østsiden av Dokkelva. Fiskeklekkeri og hytte i området. En del tråkk og kjørespor i vest. Ei småbåthavn i øst. Forurensing Forurensingsituasjonen i vassdraget ble sist undersøkt i 1997. Begroingstilstanden ble vurdert som meget god. Tilstanden av termotolerante koliforme bakterier var god. Kilde for flere opplysninger: Rapport 200:04. Fylkesmanen i Møre og Romsdal, "Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal 1992-1997." Vernestatus Den naturfaglig sett viktigste delen av deltaet er vernet som naturreservat etter naturvernlova. Det gjelder et elvedelta med tilhørende plantesamfunn, land-skapsform, fugle- og dyreliv. Formålet er å sikre det største og mest intakte elvedeltaet i fylket. Det er et typeområde for et stort strandengkompleks på et delta. En nærmere samlet faglig beskrivelse av reservatet kommer fram av side 48 i rapport 13/95 fra fylkesmannen. Tilrådinger Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal. Definisjoner: Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen. Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport. Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet. Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.