Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	785.1	16.1
	Industri og handelsområder	121	889.8	18.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	200.8	4.1
	Havneområder	123	35.5	0.7
	Massetak/dagbrudd	131	4.7	0.1
	Grønne by/tettstedsareal (inkl. kirkegårder)	141	25.4	0.5
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	47.6	1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	68.6	1.4
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	305.9	6.3
	Lauvskog	311	614	12.6
	Barskog	312	0.8	0
	Blandingsskog	313	82.2	1.7
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	186	3.8
	Elver/kanaler	511	306.5	6.3
	Sjøer,vann og tjern	512	41.1	0.8
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	10.7	0.2
	Gruntvannsområder i sjø	522	740.4	15.2
	Hav og sjøområder	523	538.7	11
	SUM		4883.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 1988.9 40.7 Jordbruksareal 2 374.5 7.7 Skog og annen fastmark 3 883 18.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 1637.4 33.5 SUM 4883.9 100.0

Flyfoto

Foto

Reguleringsplan

© NGU: 1984: SUNNDALSØRA 1420-3

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) I de ytre/lavere deler av nedslagsfeltet består berggrunnen av gneis, men de øvre deler har kontakt med bergarter fra den kaledonske fjellkjeden, bl.a glimmergneis. Drivas dalføre har en velutviklet U-formet tverrprofil, med brattere og mer V-forma sidedaler. Fjellområdene når opp i ca 15-1800 mo.h. Den nedre del av vassdraget har en slak gradient og en dalfylling av elveavsetninger, ellers er det generelt sparsomt med løsmasser i nedslagsfeltet. Elveløpet er samlet og slynger seg gjennom dalen, dels meandrerende og med enkelte bankedannelser. Det store deltaet ut i fjorden (fjordhodedelta) er et klassisk delta med flere spor av løp/kanaler, munningsbanker og en stor undersjøisk deltaplattform. Driva danner en sammenhengende deltaavsetning sammen med et mindre vassdrag fra Litledalen. Regulering og til dels storstilt utbygging i deltaområdet har nå redusert den naturlige dynamikken og de aktive prosessene i området. Elveløpet er delvis forbygd.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen) Naturfaglege verdiar Flora Håsørane, ved utløpet av Driva, utgjør kanskje den største grusøra i Møre og Romsdal. I tillegg til hovedvassdraget Driva, akkumulerer også Litedalselva i vest betydelige sedimenter. Nest etter grus er grovsand vanligste substrattype. Botanisk sett er strandengområdet svært artsrikt. (105 arter). Sjeldne arter som er påvist er kjeldegras, saltarve og setermjelt. Sistnevnte er en fjellplante med tilfeldig forekomst på elveører i låglandet. Ut fra en botanisk vurdering, kan området karakteriseres som en stor og verdifull lokalitet både ut fra den store artsrikdommen og den store variasjonen i strandeng-typer. Soneringene på Håsøran er intakte og for det meste fullstendige. Helt fra flere typer forstrender til gråorskog. Vernekategori 3 på en skala 1 til 4, der 4 er mest verneverdige. Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B. Fugl Den ubebygde delen av deltaet er ett av de viktigste våtmarksområdene i fjorddistriktet.. Ornitologiske undersøkelser viser størst verdi som rasteplass for trekkfugl og som overvintringsplass for våtmarksfugl. Mer enn 80 arter er observert på trekk. Som rasteplass, under trekk, ligger Håsørene strategisk til, ikke minst som et bindeledd mellom innland og kyst. Tilgrensende krattskog er ellers et viktig fødeområde for andre arter, og skjermer våtmarksområdet for aktivitet i naboområdene. Kilde og flere opplysninger: "Utkast til verneplan for våtmarksområde i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1982" og "Oversikt over fuglelivet på Håsenørene, Sunndal kommune, Oddvar Hanssen mars 1980." Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende, men lakseparasitten Gyrodactylus salaris har i vesentlig grad redusert laksebestanden. Foreslått som nasjonalt laksevassdrag i NOU 1999:9. Friluftsliv Den ubebygde sjønære delen av deltaet, Håsørene, er et mye brukt nærturområde for Sunndalsøra. Inngrep Det er gjort ein del elveforbygging mot aluminiumsverket (oppgradering av eldre forbygging). En del steinmasse er utfylt ved småbåthavna. Det er gjennomført en rekke inngrep i deltaområdet og tilgrensende areal som aluminiumsverk med fylling på nordsida. På sørsida en nedlagt avfallsplass, industri, kraftledninger, veger, idrettsplass, naust med videre. Planstatus I kommunedelplanen for Sunndalsøra er deltaet vist som utbyggingsområde, friområde og verneområde. Deler av deltaet omfattes nå av en ny reguleringsplan. Ny reguleringsplan for Håsøran vedtatt november 2005. Se plankartet ovenfor. Vernestatus Den øvre delen av vassdraget (Grøvu) er verna mot kraftutbygging. Det er utarbeidet en verneplanrapport for den delen av vassdraget Fylkesmannen i Møre og Romsdal har 2 ganger fremmet forslag til vern av deler av deltaet etter naturvernlova, men uten at forslagene har blitt vedtatt. Hensikten har vært å ta vare på restene av det tidligere største deltaet i Møre og Romsdal. Området er fortsatt svært artsrikt, både botanisk og ornitologisk, og har stor verdi som typeområde og referanseområde. Området er samlet sett vurdert til å være av nasjonal/internasjonal verneverdi. En nærmere samlet faglig beskrivelse av området kommer fram av side 74 i rapport 13/95 fra fylkesmannen. Tilrådingar Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal. Definisjoner: Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen. Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport. Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet. Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.