Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	23.4	2.2
	Industri og handelsområder	121	10.2	0.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	22.9	2.1
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	16.1	1.5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	407.1	37.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	17.4	1.6
	Lauvskog	311	10.9	1
	Barskog	312	14.9	1.4
	Strand, dyner og sandflater	331	2	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	135.7	12.5
	Elver/kanaler	511	100	9.2
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	11.1	1
	Gruntvannsområder i sjø	522	163.6	15.1
	Hav og sjøområder	523	147.4	13.6
	SUM		1082.8	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 72.6 6.7 Jordbruksareal 2 424.5 39.2 Skog og annen fastmark 3 163.5 15.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 422.1 39 SUM 1082.8 100.0

Flyfoto

Foto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: 1984: STANGVIK 1420-4

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen består av gneiser, granitt og lokalt noe kvartsitt og leirskifer. Markert dalføre (Todalen) med preg av iserosjon og alpint fjellområde med botner og topper på omkring 13-1400m. Sparsomt løsmassedekke, men med en del breelv- og elvemateriale i dalførets nedre del. Elveløpet er her samlet og har noen velutvikla meandersvinger og lokalt banker. Nederst i løpet er det flere midtbanker og ved utløpet munningsbanker og en velutvikla deltaplattform som grunner opp i fjorden utenfor.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen) Naturfaglege verdiar Flora Elvedelta med strandenger (ca. 200x250 m) ved osen av Todalselva og vestover til Ytteråa. Godt beskytta inne i den trange Todalsfjorden. Strandengene går ved Ytteråa over i et smalt belte med gråorskog. På østsiden av Todalselva er det kulturmark nesten helt ned til stranda. Middels artsrik, (55 arter) med bl.a. forekomst av saltstorr. Polygonum boreale, en lite påakta art i tungras-komplekset, er også registrert. Typisk elvedelta av middels størrelse. Vernekategori 1 på en skala 1 til 4, der 4 er mest verneverdige. Kilde: Økoforsk rapport 1986:3B. Fugl Beiteområde for våtmarksfugl. Aktuelle arter er ærfugl, fiskemåse, svartbak, tjeld, vipe, storspove, heilo, ringdue, stokkand, tjeld og kanadagås. Middels viltverdi. Fisk Laks- og sjøørretførende. Friluftsliv To lokale badeplasser på deltaet. Kvendsetøran og Halsetøran. Inngrep Noe uttak av grus. Eksisterende småbåthavn utvida noe mot elva. Forurensing Forurensingsituasjonen i vassdraget ble sist undersøkt i 1997. Begroingstilstanden ble vurdert som meget god. Tilstanden av termotolerante koliforme bakterier var mindre god. Kilde for flere opplysninger: Rapport 200:04. Fylkesmanen i Møre og Romsdal, "Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal 1992-1997." Vernestatus Se rapport om verdier i verna vassdrag. Vassdraget er verna mot kraftutbygging. Det er utarbeidet en verneplanrapport for vassdraget. Den naturfaglig sett viktigste delen av deltaet er vernet som naturreservat etter naturvernlova. Det gjelder et elvedelta med tilhørende plantesamfunn, land-skapsform, fugle- og dyreliv. Formålet er å ta vare på et relativt urørt elvedelta og de naturfaglige verdiene som er knyttet til det. En nærmere samlet faglig beskrivelse av reservatet kommer fram av side 79 i rapport 13/95 fra fylkesmannen. Tilrådingar Området er prioritert (klasse 1) i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal. Definisjoner: Klasse 1- Elveoslandskap med små/uvesentlige inngrep som ligger i vassdrag med nedbørsfelt større enn 40 km2. I tillegg er verna vassdrag, de som ligger i tilknytting til verna våtmarksområder samt områder som blir vurdert som aktuelle i verneplanforslaget for havstrand/strandeng med i denne klassen. Klasse 2 - Resten av elveoslandskapene som er definert som utvalgte i en statusrapport. Klasse 3 - Elveoslandskap som ikke er definert som utvalgte i prosjektet. Planen inneholder blant annet retningslinjer for forvaltning av elveoslandskap. Dette innebærer at den del av deltaet som ikke er sikret gjennom særlov bør sikres for framtiden i kommuneplanens arealdel eller ved bruk av reguleringsplan.