Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	54.8	0.6
	Massetak/dagbrudd	131	5.4	0.1
	Lauvskog	311	952.1	10.2
	Fjell i dagen / blokkmark	332	11.1	0.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	1241.2	13.2
	Myr	412	1672.5	17.8
	Elver/kanaler	511	254.6	2.7
	Sjøer,vann og tjern	512	20.3	0.2
	Gruntvannsområder i sjø	522	3676.3	39.2
	Hav og sjøområder	523	1488.8	15.9
	SUM		9377	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 60.2 0.6 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 2204.4 23.5 Våtmarker 4 1672.5 17.8 Vann 5 5440 58 SUM 9377 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Elva drenerer et mindre nedslagsfelt i et viddeområde på Sværholthalvøya og sydover, mellom Porsangen og Laksefjorden. Halvøya og viddeplatået er gjennomskåret av Kjæsdalen som danner et lavt eid/daldrag i sørvest-nordøstlig retning. I en sidedal parallelt med denne ligger Kjæsvatnet (47mo.h.). Herfra renner Lile Porsangerelva i nordøstlig retning mot Lille Porsanger. Bergrunnen i området består av kvartsskifer og meta-arkose og glimmerskifer og metasandstein i veksling. Dalførene er U-formet og i hoveddalen er det dypt morenedekke, mens i viddeområdene er det tynt dekke, bart fjell eller blokkmark. Enkelte randmorener opptrer og langs elva finnes breelv/ og elveavsetninger. Elveløpet har liten høydegradient og renner gjennom en meget flat dalbunn. Her er det utviklet store/vidstrakte myrkompleks som elva meandrerer gjennom (se omtale nedenfor). Myrområdene/deltaflatene har en del mindre sjøer/dammer og også strengdannelser. Materialtransporten i vassdraget er svært liten og avsetningen av sand/grus i deltaområdet er derfor tilsvarende begrenset. Fjordbunnen er sterkt oppgrunnet og utløpet av elva har dels preg som en tidevannskanal.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen) Lille Porsangelv har sitt utløp i Lille Porsangen, en fjordarm vest i Laksefjorden. Naturfaglige verdier Flora og vegetasjon Strandenga ved utløpet av Lille Porsangelv er bekrevet av Høiland (1980). Nederst i strandenga er det store arealer med teppesaltgras-eng, fulgt av ishavsstarr-eng og deretter saltsiv-eng med ishavsstjerneblom og eskimomure, som her er skilt ut som et eget samfunn. Øverst i strandenga er det rødsvingel-grusstarrr-eng. Pølstarr-pøl finnes også. Dette synes å være den enste velutviklede strandenga i Laksefjorden. Strandenga går over i myr. Stormyra, som ligger i den nederste delen av Lille Porsangvassdraget, ansees å ha internasjonal verneverdi (Strann & Nilsen1996) og området er foreslått vernet i verneplan for myr (Fylkesmannen i Finnmark. 1980). Myrkomplekset på nordsiden av elva omfatter jordvannsmyrer med middels rike vegetasjonstyper. Vegetasjonen er svært ensartet. Flatmyrkomplekset på sørsiden av elva har for det meste torvmoser i bunskiktet. Ute på selve myrflate dekker rundstarr store partier, stedvis erstattet av duskmyrull. Av mosene i bunnskiktet er svelttorvmose og bjørnetorvmose de viktigste. Fugl Det er påvist 73 fuglearter ved Lille Porsangen, av disse er 44 arter knyttet til våtmarksområdene. Strandområdene er viktig for en rekke trekkfugler, spesielt er vadefuglene tallrike. Det rike fuglelivet fører også til at en rekke rovfugler tiltrekkes området og 7 rovfuglarter er observert her (Strann & Nilsen1996). Lille Porsangen er også et viktig beiteområder for bl.a. ærfugl vinterstid. Fisk Lille Porsangelv har laks, sjørøye og sjøørret. Det er opprettet en fredningssone utenfor elvemunningen (Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk i Finnmark av 14. mars 1997). Inngrep Bebyggelse Det ligger noen få hytter langs den nedre delen av Lille Porsangelva. Tekniske inngrep Veien til Veines går langs sørsiden av fjorden. Det finnes noen kjørespor på myra. Planstatus Området ligger innenfor et område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Vernestatus Deler av området er foreslått vernet i verneplan for myr, og har nasjonal verneverdi. Tilrådinger Det må arbeides for å verne området som naturreservat etter naturvernloven. Inngrep som kan forringe områdets naturkvaliteter må unngås. Referanser: Elven, Reidar og Viktor Johansen. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet. Rapport T-541. Fylkesmannen i Finnmark. 1985. Verneverdige strandområder i Finnmark. Verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv i strand., fjære- og gruntvannsområder. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr. 13. Fylkesmannen i Finnmark. 1980. Utkast til verneplan for myrer i Finnmark fylke. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Hindrum, R. 1981. Våtmark i Vestfinnmark. Tromsø museum. Rapport. Høyland, K. 1980. En undersøkelse av strandvegetasjonen i Lille Porsangen, Finnmark. Blyttia 34: 163 - 172. Miljøverndepartementet. 1978. Landsoversikt over verneverdige områder og forekomster. Strann, K.-B. & Nilsen, S. 1996. Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3 - 1996.