Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	74.9	1.5
	Industri og handelsområder	121	33.8	0.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	104	2
	Massetak/dagbrudd	131	0.3	0
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	516.2	10.1
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	58.4	1.1
	Lauvskog	311	261.4	5.1
	Barskog	312	166.6	3.3
	Blandingsskog	313	74.5	1.5
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	443.8	8.7
	Myr	412	108.1	2.1
	Elver/kanaler	511	185.2	3.6
	Sjøer,vann og tjern	512	3033.1	59.3
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	50.3	1
	SUM		5110.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 213 4.2 Jordbruksareal 2 574.6 11.2 Skog og annen fastmark 3 946.3 18.5 Våtmarker 4 108.1 2.1 Vann 5 3268.6 64 SUM 5110.7 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 020504/060602

Satellittbilde

Foto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Aa A.R. 1979 DOKKA 1816-4

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Nedbørfeltet ligger innenfor den kaledonske skyvedekke-sonen; noe som har medført stor berggrunnsgeologisk variasjon. Morenemateriale av til dels betydelig tykkelse dekker mesteparten av nedbørfeltet. Ved vassdragets munning i Randsfjorden er det bygd opp et velutviklet delta (Moss og Volden 1980). Deltafronten er uregelmessig og strekker seg i nord og sør så langt ut som til Land sag. Ved normal vannstand i vegetasjonsperioden kan en skille mellom en ytre, mer eller mindre helt neddykket deltaplattform, og et komplekst indre deltaområde. Det sistnevnte består av to strømløp og et søndre, midtre og nordre sedimentasjonsområde med mer eller mindre sammenhengende, tungeformede banker (leveer) med tett sumpvegetasjon, og et utall av bakloner innimellom. Dokkadeltaet er et fuglefotdelta. Deltaplattformen har ingen jevn overflate. Store arealer er grunne (0.5-3m) og er delvis tørrlagt på ettervinteren. I forbindelse med hovedstrømløpet som går på nordsiden av plattformen (og dreier sørover før Land Sag) er det imidlertid flere steder dyprenner og hull av opptil 10-12 meters dybde. Elveslette- og deltaprosesser utgjør i dag begge en viktig andel av sedimentasjonsvirksomheten. Når Randsfjorden er sterkt nedtappet på ettervinteren, fungerer gruntvannsområdene helt ut til Land Sag som elveslette. Etna bidrar med ca. halvparten av den totale vannføringen. Suspensjonstransporten (slamføringen) er imidlertid atskillig større for Etna enn for Dokka (sterkt regulert). Etna har større jordbruksområder, og ca. 75% av materialtransporten kommer herfra. Den overveiende del av materialtransporten i vassdraget foregår i tilknytning til flomsituasjoner. Vassdraget har rask nedbørrespons på grunn av lav selvreguleringsevne. Når avsmeltingen tar til om våren, øker vannføringen relativt hurtig, og flommen vil vanligvis kulminere i mai-juni. Høy nedbør kan også gi flomsituasjoner om høsten (Bendiksen og Bendiksen 1996). Vannkvaliteten i Dokka er god, med pH mellom 6.8 og 7.1 (Hegge 1989). Randsfjorden er næringsfattig og har lave konsentrasjoner av næringsstoffer og planteplankton (Faafeng et al. 1981).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Dokkadeltaet er bygd opp der elva Dokka renner inn i Randsfjorden (134.5-131.30 m.o.h.). Deltaet er lite berørt av inngrep og er et av de store innlandsdeltaene på østlandet med sine 5111 dekar. Hele området har vært aktivt benyttet, i hovedsak som slåttemark. Mye land ble neddykket i 1916 da Randsfjorden ble regulert. Resten ble brukt fram til 1950-60-tallet og har siden vært under gjengroing. Etna og Dokka danner til sammen et nedbørfelt på 2077 kvadratkilometer mellom Gausdal og Valdres nord for Randsfjorden. Dokka drenerer den østlige delen av feltet og løper ut i Etna ca. 4 km nord for deltaet. Ved samløp representerer Dokka et felt på 1113 kvadratkilometer og Etna 911 kvadratkilometer. Suspensjonstransporten er nå på 1900-2500 tonn/år, før Dokkareguleringene i 1989 var den på 7600-13300 tonn/år (Elster 1995.). Naturfaglige verdier Flora Store arealer i ytre deler av deltaet er fortsatt åpne, og vegetasjonen karakteriseres av typiske belter. Ytterst mot åpent vann eller i partier med flytebladsvegetasjon finnes store områder med elvesnelle (Equisetum fluviatile). Innenfor kommer en starrsone med enten kvasstarr (Carex acuta) eller i mer beskyttete partier flaskestarr (C. Rostrata). Denne avløses av fukteng dominert av vass- og skogrørkvein (Calamagrostris canescens, purpurea) og med blant annet mjødurt (Filipendula ulmaria) og fredløs (Lysimachia vulgaris). Denne typen har trolig vært den arealmessig viktigste m.h.p. slåttebruket. De høyeste elvebankepartiene er dominert av strandrør (Phalaris arundinacea). Lauvskogen må antas å ha stort potensiale utover fuktengene, men skog dekker i dag bare indre øyområder, hvor typen gråor-heggeskog er viktigst. Svartvier (Salix myrsinifolia) og særlig gråselje (S. cinerea) er viktig i en mellomsone hvor også de til nå åpne arealene etter hvert blir inntatt av krattvegetasjon. Det er funnet 243 karplantearter i deltaområdet. 85 av disse er klassifisert til spesielle plantegeografiske elementer, mens resten er vidt utbredt. Gode merkearter for tidligere bruk av deltaet er blåknapp (Succisa pratensis), nyseryllik (Achillea ptarmica) og hanekam (Lychnis flos-cuculi) (Bendiksen og Bendiksen 1996). Fauna Mengden av fugl som bruker deltaet under trekket er svært stor og den stasjonære hekkebestanden er meget interessant, idet området danner en yttergrense for flere arters utbredelse. Deltaet er utførlig dokumentert som et meget viktig og sentralt område for en rekke arter under trekket (Brekke 1980). De regionale rødlisteartene skjeand (1993, 1994) og knekkand (1995, 1996) har hekket i deltaet (Opheim 1998), og sivhauk hekket der i 1999 (Jon Opheim pers med.). Inntil år 2000 er det registrert ca. 220 fuglearter i deltaet. I Randsfjorden finnes bestander av aure, sik, abbor, gjedde, ørekyte, tre- og nipigget stingsild, niøye, røye, krøkle. Det er en storaurebestand i Randsfjorden som gyter i Dokka/Etna. Deltaet er på vårparten et viktig gyteområde for flere fiskearter i Randsfjorden. Inngrep Vannføringen i deltaet er sterkt påvirket av reguleringer i Dokka. Dokkfløymagasinet holder tilbake mye vann i vårløsningen og en stor del av vannføringen fra Dokka føres gjennom tunnel via kraftverk direkte ut i Randsfjorden. Randsfjorden er regulert i to trinn (1916 og 1951) med heving på 2.4 m og senkning med 0.6 m noe som gir vannstandsvariasjoner i deltaet. Infrastruktur og jordbruksarealer utgjør 18.4 % av deltaarealet. [kilder: 14] Vernestatus De viktigste delene av deltaet er vernet gjennom Dokkadeltaet naturreservat. Dokkadeltaet er også utpekt som et internasjonalt viktig våtmarksområde (Ramsar-område). Planstatus I kommuneplanens arealdel er områdene utenfor Dokkadeltaet naturreservat LNF-område. Det er byggeforbud i 100 m sonen langs vassdaget. Området innenfor naturreservatet er vist som båndlagt. Dagens bruk De viktigste brukerinteressene i deltaet er jordbruk, fiske, fugletitting og øvrig friluftsliv. Det arbeides med planer om å etablere et undervisnings- og forskningssenter i tilknytning til deltaet .(les mer) Referanser Bendiksen, E. og K. Bendiksen 1996. Flora og vegetasjon i Dokkadeltaet med forslag til skjøtseltiltak i naturreservatet. FMO, miljøvernavd. rapport 2/96. Brekke, O. 1980. Ornitologiske vurderinger i forbindelse med en utbygging av vassdragene Etna og Dokka i Oppland. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer rapport 80/1. Elster, M. 1995. Sedimentundersøkelser i Etna-Dokka 1987-1993. NVE publikasjon 5/1995. Faafeng, B., Brettum, P., Gulbrandsen T., Løvik J.-E., Rørslett, B. og E. Ø. Sahlqvist 1981. Randsfjorden. Vurdering av innsjøens status 1978-80 og betydningen av planlagte reguleringer i Etna og Dokka. Konklusjoner og sammendrag. NIVA rapport o-78014. Hegge, O. 1989. Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland. FMO, miljøvernavd. Rapp. 10/89. Moss, O. og T. Volden 1980. Botaniske undersøkelser i Etnas og Dokkas nedbørfelt med vegetasjonskart over magasinområdene Dokkfløy og Rotvoll/Røssjøen. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer rapport 12. Opheim, J. 1998. Truede fuglearter i Oppland. FMO, miljøvernavd. rapport 2/98. Mer Informasjon Faktaark fra NINA-Niku på PDF-format