Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	4.8	0.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	28.2	3.3
	Lauvskog	311	81.1	9.6
	Barskog	312	225.9	26.8
	Blandingsskog	313	124.4	14.8
	Fjell i dagen / blokkmark	332	1.3	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	55.8	6.6
	Myr	412	41.1	4.9
	Elver/kanaler	511	161.6	19.2
	Gruntvannsområder i sjø	522	43.1	5.1
	Hav og sjøområder	523	74.7	8.9
	SUM		842.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 4.8 0.6 Jordbruksareal 2 28.2 3.3 Skog og annen fastmark 3 488.5 58 Våtmarker 4 41.1 4.9 Vann 5 279.4 33.2 SUM 842.2 100.0

Flyfoto

Foto

© Foto: Ansgar Aandahl -1985

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området består av granitt/granodioritt (grunnfjell). Landskapet er preget av avrunda fjellområder og en bratt dalende ved Storvatnet (sedimentasjonsbasseng). Forekomst av løsmasser er sparsom og materialtransporten i vassdraget liten. Elva har et noe forgreina løp i nedre del, samt midtbanke(r). Her finnes elveavsetninger som danner ei mindre deltaslette. Elveløpets bredde øker sterkt ut mot fjorden og danner ei bukt som er helt oppgrunnet av sedimenter (deltaplattform).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Mannfjordelva drenerer et lite nedbørfelt som har utløp i Mannfjorden i Tysfjord kommune. Ras har endret forholdene rundt Storvatn, og det fluviale system ned til fjorden har vitenskapelig interesse. Elva gir fine eksempler på fluviale prosesser nær innløpet til fjorden, og det finnes flere generasjoner elveløp i tillegg til flomløp, erosjonssteder og aktive sandbanker. Flora og vegetasjon Berggrunnen består av tungt forvitrende bergarter som hovedsakelig gir en fattig vegetasjon bestående av furu- og bjørkeskog. Karakteristisk for området er likevel en frodig, gammel og artsrik bjørkeskog med lågurt/bregne undervegetasjon. Bjørkeskogen har for øvrig mindre innslag av osp, selje og rogn. Av andre naturtyper er det ei gammel kulturpåvirka beitemark med forekomst av flere kulturbetinga arter, bl.a. åkerbær. Det er også registrert flere varmekjære arter, for eksempel myskemaure og markjordbær. Åkerbær og myskemaure er for øvrig både strand- og engarter. Åkerbær er en forholdsvis sjelden, østlig art. Den er bare observert enkelte steder nord for Salten. Videre er dette en av åtte lokaliteter hvor det er funnet myskemaure i Nord-Salten. Det er ellers store strandflater i området, og ved elvas utløp finnes ei godt utvikla strandeng. Tilgrensende vegetasjon Lokaliteten grenser til et furuskogsområde med stor variasjonsrikdom i vegetasjonstyper. Området er typisk for naturlig forekommende barskog i regionen og har også forekomster av sjeldne arter som den rødlista lavarten trådragg, med status som sårbar art (V) i Norge. Det er et typeområde som representerer både bærlyngskog på breelvavsetninger og mer humusrike lyngfuruskoger. Fugl Området har verdi for vadefugler. Sandlo, heilo, strandsnipe, temmincksnipe, rødstilk, krikkand og tjeld er registrerte arter, hvorav bare strandsnipe er registrert hekkende. Rødstilk er for øvrig en norsk ansvarsart, dvs. en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestanden i Norge. Storfugl og orrfugl finnes også i dalføret. Fisk Vassdraget er sjøaureførende. Pattedyr Det skal være fast bestand av oter, elg og mår i området. Oter er en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Friluftsliv Deltaet er et svært vakkert område med stor estetisk verdi i forbindelse med friluftslivet. Lokaliteten nyttes særlig av folk som er bosatt i ytre deler av kommunen til dags- og helgeturer. De fraflyttede boligene benyttes som feriesteder. Det drives også elgjakt i området. Inngrep Bebyggelse Ved elvas utløp ligger det to fraflyttede bruk og flere hytter. Husene fungerer nå som ferieboliger. Jordbruk Innmarka som hører til de nedlagte gårdsbruka i området, brukes i dag som sauebeite. Tekniske inngrep Vassdraget er ikke påvirka av tekniske inngrep. Forurensing Ikke kjent. Planstatus Lokaliteten inngår i LNF sone 1 i Tysfjord kommunes arealplan som er en del av kommuneplanen fra 1989. Dette er den mest restriktive sona i forhold til for eksempel hyttebygging. Vernestatus Mannfjordbotn naturreservat grenser til deltaområdet. Formålet med verne er å bevare en relativt lite påvirket furuforekomst, beliggende isolert i en fjordbotn, med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området: - er et velegnet typeområde for furuskogen i regionen og dens typiske plante- og dyreliv, - har forekomster av sjeldne lavarter, bl.a trådragg. Tilrådinger Brakkvannsdeltaene er ved siden av brakkvannspollene noen av de biologisk mest høyproduktive områdene vi har i landet, og har derfor stor verdi for biologisk mangfold. I forbindelse med naturtypekartleggingen i kommunen, bør lokaliteten vurderes som viktig/regionalt verdifull. Referanser Bekken, J. 1989. Verneplan IV, Fuglefaunaen i vassdrag i Nordland. Publikasjon V 35. Norges Vassdrags- og Energiverk. 104 s. Direktoratet for naturforvaltning 1996. Barskog i Nord-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport 1996-7. 128 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Eie, J. A., Faugli, P. E. & Aabel, J. Elver og vann. 1996. Vern av norske vassdrag. Norges vassdrags og energiverk. 286 s. NOU 1991: 12A. Verneplan for vassdrag IV. Norges offentlige utredninger. Utredning nr. 4 fra kontaktutvalget. Kraftutbygging - Naturvern. Avgitt til olje- og energidepartementet mars 1991. 151 s. Statens Kartverk Nordland 2000b. Vassdrag med anadrome laksefisk; Salten. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen. Muntlige kilder Prosjektleder NY GIV i Hamarøy og Tysfjord. Hamarøy kommune.