Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	20.5	1.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	21.1	1.2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	149.7	8.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	25.2	1.4
	Lauvskog	311	688.7	38.3
	Barskog	312	40.2	2.2
	Blandingsskog	313	25.8	1.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	53.2	3
	Myr	412	24.6	1.4
	Elver/kanaler	511	131.3	7.3
	Sjøer,vann og tjern	512	285.3	15.9
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	331	18.4
	SUM		1796.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 41.6 2.3 Jordbruksareal 2 174.9 9.7 Skog og annen fastmark 3 807.9 45 Våtmarker 4 24.6 1.4 Vann 5 747.6 41.6 SUM 1796.5 100.0

Flyfoto

Foto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Grunnfjell av granittiske bergarter dominerer berggrunnen. Nedslagsfeltet er ellers prega av et iserodert dalføre med alpine fjellformer omkring. Fjelltoppene når opp i ca 1400 m o.h. Fjellene har sparsomt løsmassedekke, men dalføret har dels sammenhengende morenedekke, lokalt med breelv-og elveavsetninger. Elveløpet er dels samlet, dels noe forgreinet av midtbanker/banker i elveløpet. Det er også elveavsetninger og hevete terrasser langs løpet. På deltasletta er det spor av tidligere løp/avsnørte meandre. I utløpet er det munningsbanker og deltaplattforma er bygd ut i vatnet, dels med strandvoller/bølgedannede banker i strandsona. Ei sideelv drenerer også inn i vestre del av deltaområdet og har banker i utløpet. Materialtransporten er dominert av sand og grus (bunntransport).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Gjerdalselva går fra Gjerdalsvatnet til Kobbbvatnet. Ved nordenden av Kobbvatnet er det et større område med løsmasser. På grunn av sterk regulering er vannføringen redusert, og massetransporten dermed mindre. Elveleiet er også endret. Men elva skifter stadig utløp selv etter kraftutbyggingen i området. Flora og vegetasjon Vegetasjonen i lokaliteten er mosaikkpreget, bestående av glissen, middels tett lyngfuruskog og glissen eller tett bjørkeskog dominert av nøysomme lyngvekster og småbregner. Noe gran er planta. Vegetasjonen ved Kobbvatnets nærområder domineres for øvrig av lauvskog, vesentlig oreskog. Fattigmyrer forekommer innimellom. Strandsona domineres av stein og grus. Det er for øvrig ikke registrert spesielle botaniske verneverdier. Tilgrensende vegetasjon Tilgrensende vegetasjon er hovedsakelig dominert av lauvskog. Deler av området grenser til dyrka mark og bustadareal. Fugl Det er registrert lokale bestander av orrfugl og storfugl i nedre deler av Gjerdalen. Det avgrensa området antas å være et viktig funksjonsområde for artene, særlig som beiteområde i sommermånedene. Videre har Kobbvatnet sannsynligvis en viss betydning som rasteområde for ender og vadere på vår- og høsttrekk. Fisk Vassdraget er lakse-, sjøaure- og sjørøyeførende, men bestandsstatusen for laks er usikker. Gjerdalselva har i tillegg bestander av innlandsrøye og innlandsaure. Kobbvatnet er overbefolket av innlandsrøye. Gjerdalselva synes å ha gode gyteforhold for både laks og sjøaure. Pattedyr Det er registrert lokale bestander av elg og oter i nedre deler av Gjerdalen. Oter er en rødlisteart, klassifisert som en art som bør overvåkes (DM). Redusert vassføring i Gjerdalselva antas å ha hatt negativ innvirkning på oterstammen. Videre har lokaliteten en viktig funksjon som overvintringsområde for elg. Friluftsliv Kobbvatnet/Gjerdalen er av de viktigste friluftsområder i kommunen. Kobbvatnet er åpent for fiske ved salg av fiskekort, med stang og for dorging i en begrenset periode. Videre er det tre elgvald i området Kobbvatn - Gjerdalen, hvor det har blitt felt elg hvert år. Inngrep Bebyggelse Bebyggelse forekommer i tilknytning til jordbruksområdene i de indre delene av deltaflata. Jordbruk Ved nordenden av Kobbvatnet er det noen gårdsbruk, og all dyrka mark i Gjerdalen ligger her. Jordbruksarealene forekommer som åker og fulldyrka mark, samt naturlig og overflatedyrka mark på vestsida av elveløpet. Tekniske inngrep Vassdraget er sterkt regulert i forbindelse med Kobbelvutbyggingen, noe som blant annet har medført redusert vannføring i Gjerdalselva. Det har ellers foregått en del forbygging i området siden 1950-åra. Forurensing Ikke kjent. Planstatus I kommuneplanen for Sørfold kommune betegnes det avgrensede området som LNF-B område. I følge områdedefinisjonen i planbestemmelsene er spredt boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse tillatt i slike områder, så fremt tiltaket ikke strider mot spesielle lover eller forskrifter. Utbygging av grupper på mer enn tre bolig- eller fritidshusenheter krever likevel stadfestet bebyggelsesplan. Kommunen kan selv velge å gjennomføre reguleringsplan. Eventuell innsigelse på bebyggelsesplan kan videre føre til regulering. Vernestatus Deltaet er ikke sikret. Tilrådinger I forbindelse med naturtypekartleggingen i Sørfold kommune vil lokaliteten ha verdi som viktig/regionalt verdifull. Referanser Aune, E. I., Hatlelid, S. A & Kjærem, O. 1980. Botaniske undersøkingar i Kobbelv- og Hellemo-området, Nordland, med vegetasjonskart i 1:100 000. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Rapport, Botanisk Serie 1980 - 1. Universitetet i Trondheim. 122 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Kommuneplan Sørfold kommune 1996. Område definisjon i planbestemmelser. Vedtatt 23. februar 1996 med unntak av områder for særskilt bruk og vern av sjø. Miljøverndepartementet 1984. Samlet plan for vassdrag del II. Fylkesvise prosjektomtaler, Nordland. 247 s. Miljøverndepartementet 1985. Samlet Plan. Fagrapporter - vilt II. Nordland fylke. 173 s. + vedlegg. Mæhlum, Y & Rønniksen, K. 1979. Kobbelvutbyggingen, utredninger. Oversikt, sammendrag og konklusjoner. Generakplankontoret i Statskraftverkenes Bygningsavdeling. 24 s. Samlet Plan for vassdrag 1984a. Kobbelv, lavt fall. 713 Kobbelva, Kobbelv L. Nordland fylke, Sørfold kommune. Vassdragsrapport. 1-1 - 6-2 + vedlegg. Skåre, M., Simonsen, T., Karlsen, K. E., Eliassen, A. & Lund, Steinar. 2001. Driftsplan for Kobbvatn med innløpselver. 2001 - 2006. Kobbvatn Grunneierlag. 21 s. Statens Kartverk Nordland 2000b. Vassdrag med anadrome laksefisk; Salten. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Muntlige kilder Skogmesteren i Fauske og Sørfold.