Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	3.3	0.6
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	9	1.5
	Lauvskog	311	138.6	23.2
	Barskog	312	13.5	2.3
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	105.2	17.6
	Elver/kanaler	511	140.7	23.6
	Hav og sjøområder	523	186.2	31.2
	SUM		596.5	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 12.3 2.1 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 257.3 43.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 326.9 54.8 SUM 596.5 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området består av glimmerskifer/fyllitt og glimmergneis (kaledonske bergarter), men det er også grunnfjell innover i nedslagsfeltet med granittiske bergarter. Landskapet er kupert med fjell på ca 800 - 1300 m o.h. Området drenerer en stor del av Rago nasjonalpark hvor landskapet er mer viddepreget. Det er lite løsmasser i området, men lokalt finnes morene, breelvavsetninger og elveavsetninger. Elveløpet er i hovedsak samlet i nedre del av løpet, men med midtbanker flere steder i elva. Det er hevete elveterrasser flere steder i dalføret. Nær utløpet er en terrasse/deltaslette med høyde på ca 5 m o.h. Laksåga har og har hatt stor sedimentføring, og betydelige masser er avsatt ved utløpet i Nordfjorden. Her er det tre nes (øyrer), to på sørsida av elva og ett på nordsida av elva, som alle er tørrlagt også ved flo sjø. Mellom de to nesa på sørsida av elva er det gruntvassarealer som tørrlegges ved fjære sjø. Omkring disse avsetningene er det steile fjellsider både i sør og i nord.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Laksåga har sitt utspring ved grensa til Sverige i de nordlige deler av Rago nasjonalpark. Fra kildene renner elva hovedsakelig i sørvestlig retning gjennom Trolldalen og Storskogdalen. Om lag ei mil nedenfor Storskogvatnet danner elva en større foss, Klipforsen. Laksåga munner ut i Nordfjorden, som er en nesten helt avsnørt del av Tørrfjorden. Tørrfjorden er en sidearm av Sørfolda. Flora og vegetasjon Det avgrensa deltaområdet består av disse tre nesa/øyrene. Det nederste (vestligste) neset er nedbygd av en campingplass, men de to andre er fortsatt intakte. Flora og vegetasjon er grundig kartlagt på det øverste neset (østligste) på sørsida av elva. Det er store sand/siltører ved elveutløpet med en sammenhengende serie av vegetasjonstyper fra forstrand til fattig, tørr lyng-bjørkeskog. Her er en meget spesiell brakkvasstrand med mange trekk som er spesielle for brakkvassfjorder. Flere vegetasjonstyper er regionalt sjeldne eller de er spesielt utformet her. Artsutvalget er middels, men med flere spesielle forekomster som nålsivaks, evjebrodd, og den spesielle strandtypen av tunarve. Området vurderes som en bortimot unik lokalitet, tilsvarende er ikke beskrevet fra andre steder i landet. Tilgrensende vegetasjon Løsmasseavsetningene grenser til fjorden, elva eller mot steile fjell. Vegetasjonen på landområdene karakteriseres av en glissen bjørkeskog. Innimellom forekommer imidlertid rikere lommer i grunnen. Kalkrik berggrunn gir et næringsrikt jordsmonn og stedvis frodig vegetasjon med et høyt antall urter. Vegetasjonen i de tilgrensende fjellsidene er artsrik og her vokser næringskrevende arter som rødsildre. Fugl Det foreligger ingen systematiske registreringer av fuglelivet i deltaområdet, men det antas at området kan ha en funksjon som raste-/trekklokalitet for våtmarksfugl. Vanlige arter er strandsnipe, rødstilk (hekker), fiskemåse (hekker), siland og gressender som stokkand, krikkand og brunnakke. Rødstilk og siland er for øvrig norske ansvarsarter, dvs. arter som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. Videre er laksand registrert i selve elveutløpet. Spurvefuglfaunaen i de omkringliggende bjørkeskogene antas å være ordinær. I de bratte fjellsidene som omgir deltaet er det registrert hekkende ravn og området er velegnet som hekkelokalitet for klippehekkende rovfugl. I 2003 ble det registrert en hekkekoloni av sandsvaler i området. Fisk Vassdraget er lakse- og sjøaureførende. Anadrome laksefisk kan gå ca 7 km opp i hovedelva til Kliforsen. Bestandsstatusen for laks er for øvrig noe usikker. Men store deler av elva har gode gyte- og oppvekstforhold. Pattedyr Elg, rødrev og oter forekommer vanlig. Oter er en rødlisteart, klassifisert som en art som bør overvåkes (DM). Videre er nordflaggermus registrert her. Friluftsliv Området ligger naturskjønt til og bærer preg av å være brukt som friluftsområde (camping, bålbrenning osv.) Ved flere anledninger har det vært arrangert MC-treff her. Det er nå satt opp bom som hindrer besøkende i å kjøre med bil ut på det øverste (østligste) neset på sørsida av elva. Vassdraget er godt organisert (Nordfjord grunneierlag), og det selges fiskekort. Det blir fisket en god del av både grunneiere og tilreisende. Inngrep Bebyggelse Det nederste (vestligste) av de tre nesa i elvedeltaet er nedbygd av en campingplass. Ellers er det ingen bebyggelse her. Jordbruk Nesa på sørsida av elva har vært utnytta til beite, men vegetasjonen er relativt motstandsdyktig mot tråkk. Nordøstre del av det øverste (østligste) neset på sørsida av elva er planta til med gran. Nedover langs nordsida av elva, fra gården Bakken, ble det i 1999 anlagt traktorvei. Den følger elva et stykke nedover, svinger så vestover og stopper i bakkant av elvedeltaet. Tekniske inngrep Det er bygd campingplass på det nederste (vestligste) av de tre nesa. Videre er veien inn til Lakshåla etablert ved at det er fylt ut masser i fjæresona, og veien krysser over det nederste neset på sørsida av elva. Utfyllinga av veien har ført til at det er avgrenset et gruntområde på 700 m x 150 m mellom veien og fjellet i sørøst. Vannutskiftinga er her sterkt påvirket av veifyllingen. Ellers har Faulvatnutbygginga endret vannføringa i vassdraget, noe som kan føre til at lokalitetens naturfaglige kvaliteter reduseres. Forurensing Området er noe belastet av forsøpling. Planstatus Kommuneplanen for Sørfold kommune viser at det øverste neset på sørsida av elveutløpet er betegnet som båndlagt område i kategorien planlagt naturvernområde. Øvrige arealer i det aktuelle elvedeltaet betegnes som LNF - A område. I slike områder er spredt boligbebyggelse, fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse unntatt anlegg tilknyttet stedbunden næringsvirksomhet, i regelen ikke tillatt. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet likevel etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra denne bestemmelse. Vernestatus Det øverste neset på sørsida av elveutløpet ble vernet gjennom Kystverneplan for Nordland i 2002. Formålet med vernet er å ivareta et verdifullt strandområde, med sjeldne vegetasjonstyper og det naturlig tilknytta dyreliv. I havstrandbotanisk sammenheng er området unikt. Tilsvarende utforming er ikke beskrevet andre steder i landet. Tilrådinger Det foreslåtte vernet bør gjennomføres og etterleves. Som naturtypeområde er lokaliteten av nasjonal verdi, og i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen bør området vurderes som svært viktig. Referanser Bekken, J. Verneplan IV, Fuglefaunaen i vassdrag i Nordland. Publikasjon V 35. Norges Vassdrags- og Energiverk. 104 s. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988b. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. Beskrivelser for regionene Nord- Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B. 418 s. Faugli, P. E. 1977. Geomorfologisk befaring i nedre deler av Laksågas nedbørsfelt, Nordland. Rapport 77/02. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer. Universitetet i Oslo. 24s. Frafjord, K. 2001. Flaggermus nord for polarsirkelen. Upublisert manus. Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø. 6 s. Fylkesmannen i Nordland 1994. Utkast til kystverneplanen for Nordland fylke. Del 3: Salten og Ofoten. Rapport 6-94. Miljøvernavdelingen. 136 s. Karlsen, T. & Sæter, L. 1991b. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 2: Salten. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 149 s. Kommuneplan Sørfold kommune 1996. Område definisjon i planbestemmelser. Vedtatt 23. februar 1996 med unntak av områder for særskilt bruk og vern av sjø. Kommuneplanens arealdel for Sørfold på nett 2002. [Nedlasta 07.02.02] Statens Kartverk Nordland 2000b. Vassdrag med anadrome laksefisk; Salten. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen. Næringssjef, Sørfold kommune. Muntlige kilder Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland.