Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	Skog	31	428.1	67.5
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	7.1	1.1
	Myr	412	14.3	2.3
	Elver/kanaler	511	51.9	8.2
	Sjøer,vann og tjern	512	132.8	20.9
	SUM		634.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 0 0 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 435.2 68.6 Våtmarker 4 14.3 2.3 Vann 5 184.7 29.1 SUM 634.2 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedslagsfeltet består av grunnfjell av granitt og granodioritt. Nedslagsfeltet er lite og drenerer en del av Rago nasjonalpark, et fjellområde og vidder med topper på ca 1300 m o.h. Storskogvatnet ligger i en dalsenkning preget av iserosjon. Løsmassedekningen i området er sparsom, men langs elvas nedre løp er ei elveslette (elveavsetninger) hvor elva har samlet løp. Deltasletta utenfor er flat med en del avsnørte bassenger og forsumpa eller myrdekte områder. Det er spor etter tidligere løp i deltaet. Ved utløpet av elva er det dannet enn tange/elvevoll som gir deltaet preg av å være et svakt utvikla fuglefotdelta. Det er også andre spor av elvevoller. I området vest for elveutløpet er det stranddannelse basert på bølgepåvirkning. Det er en mindre oppgrunning i vannet utenfor utløpet av elva.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Lokaliteten ligger i Rago nasjonalpark inn mot grensa til Sverige, hvor landskapet er storslagent, øde og vilt. Flora og vegetasjon Vegetasjonen i området karakteriseres av en frodig høgstaudebjørkeskog med innslag av or, rogn, osp og furu av dels svært grove dimensjoner. Her er stedvis svært frodige høgstaudesamfunn, med skogstorkenebb, mjødurt, ballblom, kranskonvall, turt og enkelte bringebærbusker. Innimellom opptrer 1-2 m høye urter og bregner som strutseving og ormetelg i feltsjiktet. Langs elvebredden vokser et vierbelte, og enkelte partier med tettere bjørkeskog. Deltaflatene særpreges av en åpen, kontinuitetspreget skog med stort innslag av furu, og mye læger. Området er en mosaikk av flere naturtyper, og innimellom forekommer små myrer, gamle vannfylte elveløp og grunne småtjern. Disse rikere områdene øst i Rago skiller seg fra hovedinntrykket av nasjonalparken, som er fattig og ensformig vegetasjon. Tilgrensende vegetasjon Tilgrensende vegetasjon er skog- og myrområder, bl.a. et svært verneverdig typeområde for furuskog som er vurdert i forbindelse med verneplan for barskog. Fugl I tilknytning til vatnet og små dammer innover deltaflata kan noen par av kvinand, krikkand og siland hekke. Siland er for øvrig en norsk ansvarsart, dvs. en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. I tillegg til noen rødlistearter som har tilhold i området er også laksand observert i Storskogvatnet. Lokaliteten er også et viktig funksjonsområde for rovfugl og skogsfugl. Videre har deltaområdet sannsynligvis funksjon som rasteområde under vårtrekket for arter som skal lenger innover i fjellet. Vekslende miljø og en frodig vegetasjon med stor variasjon i dimensjoner og tetthet på skogen, samt mye læger betyr stor variasjon i leveområdet. Dette danner grunnlag for en artsrik spurvefuglfauna med relativt tallrike bestander. Vanlig er gråtrost, rødvingetrost, måltrost, løvsanger, bjørkefink, gråsisik, trepiplerke, rødstjert, svarthvit fluesnapper og jernspurv. Sivspurv forekommer på fuktige steder og grå fluesnapper, gjerdesmett, flokker med grønnsisik og korsnebb er også registrert. Rago nasjonalpark er generelt artsfattig, men disse indre delene av parken har innslag av flere mer kravfulle sangerarter som f.eks. hagesanger, munk og gulsanger. Fisk Storskogvatnet er et overbefolka aurevatn, men det synes som størrelsen på fisken har tatt seg noe opp i de siste år. Det drives for øvrig en del garnfiske i vatnet. Pattedyr Det finnes en god bestand av elg i området, og elvedeltaet er et viktig beiteområde om vinteren. Ellers forekommer vanlige arter som hare, mår og rødrev. Alle de store rovdyrene streifer sannsynligvis innom her. Friluftsliv Det er lite ferdsel omkring lokaliteten, som er relativt utilgjengelig. Enkleste måten å komme inn i området er ved hjelp av båt, men det er ikke tillatt med motorbåt. Hovedstiene i området går lenger sør fra vestenden av vatnet og inn til svenskegrensa. Noe rypejakt forekommer, og noen kommer inn i området i forbindelse med fiske i vatnet. Inngrep Bebyggelse Nei Jordbruk Nei Tekniske inngrep Det forekommer ingen nyere tekniske inngrep i området. I tidligere tider ble det imidlertid drevet hogst her, og spor av dette kan ennå sees i form av stubber med anselige dimensjoner. Forurensing Ikke kjent. Vernestatus Trolldalselva er del av et verna vassdrag. Området er ellers verna som en del av Rago nasjonalpark, opprettet i 1971. Nasjonalparken skal representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark Padjelanta. Referanser Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Rønning, O. I. & Haftorn, S. 1973. Rago, Ånderdalen. Norges Nasjonalparker 6. Lutherstiftelsen. 103 s. Muntlige kilder Statskog, Nordland.