Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	22.8	0.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	101.1	1.9
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	6.1	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	1270	23.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	38.8	0.7
	Lauvskog	311	1143.5	21
	Barskog	312	882	16.2
	Blandingsskog	313	193.3	3.5
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	248.3	4.6
	Myr	412	567.8	10.4
	Elver/kanaler	511	706.5	13
	Sjøer,vann og tjern	512	105.3	1.9
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	165.3	3
	SUM		5450.7	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 130 2.4 Jordbruksareal 2 1308.8 24 Skog og annen fastmark 3 2467.1 45.3 Våtmarker 4 567.8 10.4 Vann 5 977.1 17.9 SUM 5450.7 100.0

Flyfoto

Foto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Bergarter fra den kaledonske fjellkjeden, granitt, marmor og glimmerskifer-/ og glimmergneis dominerer det meste av nedslagsfeltet. Landskapet er preget av alpine former og dels er det isbreer i nedslagsfeltet (østre del av Svartisen). De høyeste toppene er over 1500 m o.h. Løsmassedekket er generelt sparsomt, men det er lokalt marine avsetninger i området, i tillegg til elveavsetningene i dalføret. "Deltaområdet" er dannet ved oppfylling av avsetninger i et basseng med materiale transportert fra 3 ulike vassdrag i området. Blakkåga og Svartisåga drenerer fra breområder og er sterkt slamførende. Materialet har fylt opp det meste av bassenget, og det er lite åpent vann igjen i området. Elveløpene er i hovedsak samlet før de kommer inn i deltaområdet, hvor det er mange bankedannelser, noen forgreininger og en del spor av tidligere løp. Det er også markerte hevete terrasser med terrassenedskjæringer. De 3 elvene løper sammen og danner et elveløp videre ut fra området. Materialtransporten vil være preget av både bunntransport av sand/grus og suspensjonstransport av breslam (silt). Forekomsten har dels preg som sanduravsetning.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora og vegetasjon Vegetasjonen i området er mosaikkpreget, med forekomst av både lauvskog, barskog og blandingsskog. Lauvskogen domineres av bjørk. Langs elvebreddene vokser gråor i et smalt belte. Gran er helt dominerende bartreslag. Tilgrensende vegetasjon Fugl Utløpet av Svartisåga er et viktig rasteområde for andefugler, og dammen ved Røvassmo har en spesiell funksjon i så måte. Det er registrert mellom 20-50 individer samtidig i dette området. Videre er utløpet av Blakkåga-Røvassåga et viktig funksjonsområde som trekk- og hekkelokalitet for våtmarksfugl. Det er registrert mellom 50-100 individer i dette området. Ellers antas det at flomløpet om våren er viktig for områdets verdi for fugl på trekk. Lokaliteten omfatter Stor Rødvatnet som er et viktig beite- og yngleområde for andefugler. I tillegg til forekomst av noen rødlistearter er stokkand, siland og krikkand registrert i området. Siland er norsk ansvarsart, dvs. en art som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. Lokaliteten har trolig en rik spurvefuglfauna som bør undersøkes nærmere. Fisk Det er bestand av aure og røye i vassdraget. Pattedyr Lokaliteten er et viktig funksjonsområde som vinterbeite for elg. I tillegg er deltaet et viktig leveområde for både hjort og rådyr. Hare, rev og mink er andre vanlig forekommende arter i området. Av rødlistearter er det registrert jerv, klassifisert som en sårbar art (V), og gaupe, klassifisert som en art som bør overvåkes (DM). Dessuten forekommer sannsynligvis oter, også denne en rødlisteart som bør overvåkes. Videre finnes en del gamle bevergnag. Friluftsliv Elgjakt utøves, og uorganisert sportsfiske forekommer. Inngrep Bebyggelse Det er gårdsbruk i området, både som er i drift og som er nedlagte. Videre finnes både bolighus og hytter i området. Jordbruk 5 aktive gårdsbruk ligger innenfor lokalitetens grenser, og store arealer er dyrka helt inntil elvebredden. Tekniske inngrep Blakkåga er regulert. Elva fra Bogvatnet og Blakkåga, ca 20 km opp i Blakkådalen, føres over til Storglomvatnet i Meløy. I Røvassåga er det bygd et nytt minikraftverk høsten 2001, øst for innløpet til Storrøvatnet. Videre er det utført elveforbygning flere steder langs Blakkåga og Svartisåga for å beskytte dyrka mark. Området mellom Svartisåga og Blakkåga - Engan - er i stor grad kanalisert og oppdyrka. Deler av den dyrka marka, Blakkåheia, er imidlertid i ferd med å gro igjen. Det går veier til gårdsbrukene gjennom området. Kraftlinjer følger stort sett veinettet. Videre er det gjort uttak av grus i et større område inntil Blakkåga, men dette har i sterk grad avtatt. Enkelte andre grustak finnes også. Forurensing Kloakk og avrenning fra dyrka mark kan forekomme. Planstatus Kommunens arealplan er rullert 04.10.04. Deler av området avsatt til råstoffutvinning. Øvrige arealer er avsatt som LNF-1 område, hvor arealbruk som ikke er knyttet til stedbunden næring, ikke er tillatt. Vernestatus Blakkådal barskogreservat (oppretta 04.12.1992) og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ligger henholdsvis nord og nordøst for det avgrensa området. Grensene går ca 2 km nord for møtet mellom Blakkåga og Røvassåga. Tilrådinger Nedgangen i vanntilførsel fra reguleringene i Blakkåga hevdes å være skyld i uttørking av myra sørøst for Røvassheia, ved at vannspeilet i Storrøvatnet har sunket. Påvirkningen har pågått i ca 6 år. Grunneierne ønsker en terskel bygd ved utløpet av Storrøvatnet for å få tilbake gammel vannstand. Myra er i ferd med å gro igjen, noe som kan utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet i området. Storrøvatnet hevdes å være beste fuglebiotopen i området. Forholdet bør undersøkes og tiltak iverksettes. Reguleringsplan bør utarbeides for ny virksomhet innenfor råstoffutvinning. Referanser Fylkesmannen i Nordland 2001a. Biologisk mangfold-data fra Rana kommune og Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Muntlige kilder Miljøvernlederen, Rana kommune. Rana museum. Statskog, Nordland.