Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	163.1	2.2
	Industri og handelsområder	121	200.3	2.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	179.8	2.4
	Massetak/dagbrudd	131	3.2	0
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	988	13.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	5.3	0.1
	Lauvskog	311	820.6	11
	Barskog	312	52.6	0.7
	Blandingsskog	313	48	0.6
	Strand, dyner og sandflater	331	61.1	0.8
	Fjell i dagen / blokkmark	332	0.1	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	141.8	1.9
	Elver/kanaler	511	887.5	11.9
	Sjøer,vann og tjern	512	2771.7	37.2
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	1131	15.2
	SUM		7454.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 546.4 7.3 Jordbruksareal 2 993.3 13.3 Skog og annen fastmark 3 1124.2 15.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 4790.2 64.3 SUM 7454.2 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 31.05.2004

Satellittbilde

Foto

© Foto: FM i Oppland. MVA

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Olsen L. Og Follestad B.A. 1982 1817-2

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Lågendeltaet omfatter flommarks- og øyområdet fra Gausas munning i Lågen til ca. en kilometer nedenfor Vingnesbrua. Elva har tatt opp i seg Gausa, renner bredt og relativt rolig, med for det meste bratte bredder på østsiden og på sørligste halvdel av vestbredden. Bare rett utenfor Gausas munning og sør for denne finnes større lavtliggende flater som påvirkes av flom. I elveløpet ligger en rekke øyer som er dannet av løsmasser transportert av Gausa. Lågendeltaet som sådan er egentlig Gausas delta, i og med at Lågens løsmasser i alt vesentlig legges igjen i innsjøen Losna. Deltaet er et klassisk delta med bunntransport av materiale som dominerer massetransporten. Det er dannet en karakteristisk munningsbanke i utløpet av elva. Øyene er bygd opp av rullestein, grus og sand, med det groveste materialet i de mest erosjonsutsatte partiene, helst i nordendene og dels på vestsidene, og med sand og silt på sørendene. Flommarkene gjennomskjæres av flomløp og evjer og veksler også en del med hensyn til substrat. Strendene på østsiden er preget av blokker og rullestein og fast berg som går rett ned i elva (Fremstad 1985).

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Lågendeltaet er bygd opp i området der Gausa renner ut i Lågen der disse så renner ut i Mjøsa (119.33-122.94 m.o.h.), Lillehammer kommune. Deltaet er middels berørt av inngrep og er stort med sine 7454 dekar. Vassdragets nedbørfelt på 11439 kvadratkilometer drenerer hele Gudbrandsdalen. Naturfaglige verdier Geologi Berggrunnen i området består av sandstein og leirskifer i veksling (Sigmond et al. 1984). Biologiske indikatorer viser at vannkjemien er moderat påvirket av næringssalter (Kjellberg et al. 1999). Flora På øyene finnes kratt med mandelpil (Salix triandra), duggpil (Salix daphnoides), klåved (Myricaria germanica) og gråsselje (Salix cinerea) på ulike typer substrat og under ulike fuktighetsforhold. Deltaet har noen få bestander med velutviklet, artsrik gråor-heggeskog, forøvrig danner gråor (Alnus incana) og andre løvtrær border langs mange av strendene. I flomløp finnes rikelig med skogsøtegras (Glyceria lithuanica), og i noen fuktenger vokser storveronika (Veronica longifolia). Ellers forekommer elvesnelle- og starrsumper, isoëtidesamfunn og grasdominerte pionersamfunn på ustabile strender. Vannvegetasjonen er ikke særlig godt utviklet (Fremstad 1985). Den nordamerikanske vannplanten vasspest (Elodea canadensis) har etablert seg i Svartevja. Fauna Området har sin hovedfunksjon som trekklokalitet vår og høst. Lokaliteten er et svært viktig ledd i den indre trekkruta for østlandet. I Lågendeltaet er det en svært stor artsrikdom. Inntil 1/6-81 er det totalt registrert 178 arter hvorav 89 vannfugl. Inntil år 2000 er det registrert mellom 210-220 fuglearter her (Jon Opheim pers med.). En del arter hekker her og lokaliteten er også et viktig overvintringsområde. Den nasjonale og regionale rødlistearten sørlig gulerle (Motacilla flava flava) er observert her (Opheim 1998). Oter er observert i deltaet. Fiskebestanden i Mjøsa består av 20 arter; aure, sik, lagesild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyte, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og niøye (Hegge 1989). Deltaet er meget viktig som gyte- og oppvekstområde for mange av fiskeartene i Mjøsa (Johnsen 2004). Det har tidligere vært et svært omfattende innlandsfiske etter mange arter i Lågendeltaet. Lagesildfisket var det viktigste, med stor økonomisk betydning i lokalsamfunnet (Rugsveen 1985). Krepsdyret Ceriodaphnia dubia er bare registrert her og i Losna. Krepsdyret Alona weltneri er bare registrert her og er en meget sjelden art i Europa. Walseng et al. (1986) registrerte 32 arter krepsdyr her. Under samme undersøkelse ble det registrert 8 arter døgnfluer, 6 arter steinfluer og 6 arter vårfluer. Andemusling (Anodonta anatina) er funnet i Svartevja (Larsen et al. 1998). Vannkvalitet Mjøsa med Lågendeltaet har de senere år hatt en bra vannkvalitet etter flere tiårs innsats for å redusere næringssalttilførselen gjennom bla. Mjøsaksjonen (Nashoug 1999). Det er imidlertid problemer med forhøyede nivåer av flere miljøgifter i fisk og sedimenter i Mjøsa (Les mer om miljøgifter i Mjøsa på SFT sine sider). Inngrep En stor del av landarealet er dyrket mark eller er sterkt kulturpåvirket. Oppdyrking har trolig skjedd på bekostning av arealer som tidligere hadde gråor-heggeskog, viersump og fuktenger. Av disse er det nå bare rester igjen. Mesteparten av løvskogen er mer eller mindre sterkt preget av beite, hogst osv. eller representerer gjengroingsstadier etter opphør av tradisjonell drift, som på Storvollen der gamle flybilder viser et mye åpnere landskap enn vi har i dag. Foruten anlegg i tilknytning til jordbruket har en innen området grustak og kraftledninger. Særlig masseuttak utgjør en trussel. Vannføringsregimet er påvirket med høyere vintervannføring enn naturlig som følge av vannkraftmagasin høyere opp i nedbørfeltet. Videre er vannstanden i deltaet sterkt påvirket av at Mjøsa er regulert med 3.6 meter noe som gir vannstandsendringer i deltaet. Deler av vannløpet er også forbygd. [kilder: 14] Vernestatus Størstedelen av deltaet er vernet gjennom Lågendeltaet naturreservat og Lågendeltaet fuglefredningsområde. Dagens bruk De viktigste brukerinteressene i deltaet er jordbruk, fiske, fugletitting og øvrig friluftsliv. Referanser Fremstad, E. 1985. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser 1. Inventering av flommarkene langs Lågen. -Økoforsk rapport 1985(3):1-184. Hegge, O. 1989. Vassdragsreguleringer og fisk i Oppland. FMO, miljøvernavd. Rapp. 10/89. Johnsen, S. 2004. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen fra Harpefoss til utløp i Mjøsa. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. Rapp. nr. 2/04. Kjellberg, G., Hegge, O., E.-A. Lindstrøm og J. E. Løvik 1999. Tiltaksorientert overvåkning av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport for 1998. NIVA rapport. Larsen, B. M., Hartvigsen, R., Økland, K. A. og J. Økland 1998. Utbredelse av andemusling (Anodonta anatina) og flat dammusling (Pseudanodonta complanata) i Norge: en foreløpig oversikt. NINA Oppdragsmelding 521: 1-32. Nashoug 1999. Vannkvaliteten i Mjøsa før og nå. Mjøsovervåkingen gjennom 25 år. Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa. Les mer om miljøgifter i Mjøsa på SFT sine sider Opheim, J. 1998. Truede fuglearter i Oppland. FMO, miljøvernavd. rapport 2/98. Rugsveen, M. 1985. Lågåsildfisket i Fåberg. Endring i form og smak1850-1980. Norsk Skogbruksmuseum. Særpublikasjon nr. 7. Sigmond, E. M. O., Gustavson, M. og D. Roberts 1984. Berggrunnskart over Norge.-Norges geologiske undersøkelser. Walseng, B., Brittain, J. E. og G. Halvorsen 1986. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen-Limnologiske befaringer, september 1985 og juli 1986. Vassdragsforsk 104.