Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	Skog og annen fastmark	3	71.3	14.1
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	13.9	2.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	21.7	4.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	10.8	2.1
	Blandingsskog	313	9.9	2
	Fjell i dagen / blokkmark	332	6	1.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	127.4	25.1
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	83.4	16.5
	Gruntvannsområder i sjø	522	74	14.6
	Hav og sjøområder	523	88.5	17.5
	SUM		506.8	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 35.6 7 Jordbruksareal 2 10.8 2.1 Skog og annen fastmark 3 214.6 42.3 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 245.9 48.5 SUM 506.8 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen deltaets nærområdet består av kvartsitt og dioritt, men det er også andre bergarter i nedslagsfeltet som glimmerskifer, kalkglimmerskifer og ulike gneiser. Landskapet er preget av en bratt dal med en bratt dalende inn mot Glombreen og Istinden. Spilderdalsvatnet noen kilometer ovenfor deltaet fungerer som sedimentasjonsbasseng. Generelt er nedslagsfeltet fattig på løsmassedekke. Elveløpet er samlet med enkelte banker på elvesletta som fyller deler av dalføret. I deltaområdet er det for øvrig myrdannelse og elveløpet har meandrering. I utløpet er en munningsbanke. Et stort, åpent basseng er avsnørt fra elva av en elvevoll/banke i ytre del av deltasletta. Deltaet har bygget ei deltaplattform ut i vannet, og det er ei større sandflate i overgangen til deltasletta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora og vegetasjon Vegetasjonen er prega av et kystnært klima med dels store nedbørsmengder. Deltaområdet er sterkt påvirka av inngrep, og det er derfor lite igjen av naturlige vegetasjonssamfunn på havstrandengene. Tilgrensende vegetasjon Fjellsida øst for deltaet er en rik og frodig bjørkeli med høgstauder. Lia er bratt og påvirket av både kraftgate og bilvei, men har likevel betydelige biologiske kvaliteter. Mye selje og noe osp i deler av lia. Fugl Det foreligger ingen bestemte opplysninger om spesielle ornitologiske forekomster. Fisk Det foregår et utstrakt fiske etter anadrom laksefisk fra utløpet av Sjøfossen kraftstasjon og ned til sjøen. Enkelte år tas det over 1 tonn med laks og aure. I følge Statkraft Grøner (2000) er en eventuell stedegen stamme svært tynn. Pattedyr Det foreligger ingen spesielle opplysninger om deltaets eventuelle funksjon for pattedyr. Friluftsliv Sundsfjorddalen er et lett tilgjengelig friluftsområde med rike opplevelsesmuligheter særlig knyttet til elva. Det selges fiskekort i regi av Sundsfjord elveeierlag. Inngrep Bebyggelse Ved selve utløpet til fjorden står det flere bygninger, deriblant flere naust, et forsamlingshus og hus tilhørende en gammel gård. I tillegg har Statens Vegvesen en hall stående nede på øyra. Jordbruk Det er ingen aktiv gårdsdrift i bygda, men deler av den dyrka marka blir høstet. Tekniske inngrep To kraftverk er plassert innerst i Sundsfjorden, Sjøfossen kraftverk og Sundsfjord kraftverk. Sjøfossen Energi fikk i 2005 konsesjon fra Olje- og energidepartementet til ytterligere ei utbygging av Sundsfjord-vassdraget (Reinskar kraftverk). Sundsfjord kraftverk ble igangsatt 1960-63, og det er bygd utløpskanal i deltaet fra stasjonen. Vann er overført fra tilliggende vassdrag, Forsåga og Arstadåga, og det er dermed betydelig større menger vann som går gjennom deltaet. Det er ytterligere to kraftverk oppe på fjellet, Langvann og Forså. Nedenfor Sjøfossen Kraftstasjon krysser veien til Sundsfjordalen elva med bru. Videre er det utfyllinger i ytre deler av osen, og det er gjort en del masseuttak/-forflytninger i de indre delene. I tillegg krysser Rv 17 elveutløpet. Forurensing Ikke kjent. Planstatus Grensa mellom elv og sjø er fastsatt i henhold til lov om innlandsfiske. I kommunens kystsoneplan er Sundsfjorden mot Hamn avsatt som et mulig område for røyeoppdrett. Videre er selve deltaet nedenfor Rv 17 betegnet som Landbruks-, Natur- og Friluftsområde i kommuneplanens arealdel, hvor det ikke er tillatt med spredt bebyggelse. Vernestatus Det er ikke foreslått vern av området. Tilrådinger Lokaliteten bør undersøkes nærmere med hensyn på eventuelle ornitologiske verdier. Referanser Amundsen, P. A. 1983. Fiskeribiologiske undersøkelser i Sundsfjordområdet i 1983. Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum. 92 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen Salten Kraftsamband. www.sks.no Muntlige kilder Fagkonsulent i landbruket, Gildeskål kommune.