Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	2.2	0.1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	22	1.2
	Massetak/dagbrudd	131	0.1	0
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	142.6	8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	4.8	0.3
	Lauvskog	311	244.3	13.7
	Barskog	312	207.4	11.6
	Blandingsskog	313	180.3	10.1
	Strand, dyner og sandflater	331	9.7	0.5
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	34.5	1.9
	Myr	412	302.1	16.9
	Elver/kanaler	511	153.6	8.6
	Sjøer,vann og tjern	512	158.1	8.9
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	324.4	18.2
	SUM		1786	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 24.3 1.4 Jordbruksareal 2 147.4 8.3 Skog og annen fastmark 3 676.2 37.9 Våtmarker 4 302.1 16.9 Vann 5 636.1 35.6 SUM 1786 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 25.06.2004

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen består av bergarter fra den kaledonske fjellkjeden; granitt, glimmerskifer/-glimmergneis, kvartsdioritt og enkelte lag av marmor. Landskapet er variert med åslandskap syd for Fustvatn, dalføret med elva og fjellområder med topper på ca 1000 m.o.h. Området ved Fustvatn ligger under marin grense, og det er noe hav- og fjordavsetninger i området i tillegg til elveavsetninger og dels store myrområder i flatere partier på elvesletta og i deltaområdet. I fjellområdene er løsmassedekningen generelt sparsom. Elveløpet er i hovedsak samlet med en del meandrering ovenfor deltaet. På deltasletta er det også tydelig meandrering, spor av tidligere løp og sideløp/forgreining i elva. Det er tydelige innersvingbanker langs elveløpet og en karakteristisk munningsbanke med deltaplattform ut i vatnet.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier I Fustadalen er det flere store innsjøer hvor Fustvatn er den største. Herringelva kommer fra sør, og har vekslinger mellom trange kløfter, fosser og flotte meandrer. Langs Herringelva ligger for en stor del breelvavsetninger, som elva siden har gravd ut. Ned mot Fustvatn går elva i store meandrerbuer. Det er aktiv erosjon i yttersvingene, og elveløpet er derfor i stadig utvikling. Ved Herringelvas utløp i Fustvatnet vises løpsutviklingen tydelig. Her er tidligere meandrersvinger, elvevoller og kroksjøer. Det meste av materialet som transporteres med elva avsettes på deltaet ved utløpet, og fører til en stadig utfylling av vannet. Flora og vegetasjon Vassdragets verdi i botanisk sammenheng ligger hovedsakelig i variasjonen og mangfoldet av vegetasjonstyper. Fustvatnet er omgitt av granskog av blåbær- og til dels småbregnetype, som strekker seg opp gjennom Herringdalen. Artsutvalget er trivielt, og feltsjiktet i området preges i stor grad av siv- og grasarter. Interessante og sjeldne arter kan imidlertid påtreffes. Langs elva finnes en del gråor og selje. Skogen ellers består hovedsakelig av bjørk og gran. Øst for elveosen ligger Brekkmyra, tidligere beskrevet som botanisk verneverdig. Det vesentligste av Brekkmyra er av typen grasrik torvmosemyr med innslag av grunnvannsavhengige plantesamfunn. Midtpartiet er svært vått og sumpig. Kantpartiene er forholdsvis artsrike. I beskyttede viker opptrer sannsynligvis nøysom sumpvegetasjon med innslag av elvesnelle og flaskestarr. Skjoldbær er en påfallende vanlig strandplante ved Fustvatnet, som hovedsakelig er en kystplante i Nordland. I strandkanten ved Brekkøra er det registrert en større bestand av sumpsivaks, en art med få kjente forekomster i Nordland. Fugl Frodig vannvegetasjon gir gode vilkår for vannfugl. Brekkmyra - Brekkøra er tidligere beskrevet som det viktigste hekkeområdet for våtmarksfugl i Fustvatnet. Deltaområdet har verdi som hekkeområde, samt en viktig funksjon som hvile- og rasteområde for en rekke arter våtmarksfugl i trekktidene. Her er observert flere arter andefugl. Ellers er måker, terner og sniper registrert. Videre er det viktige rype- og skogsfuglområder. Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende. Det ser imidlertid ut til å gå forholdsvis lite laks opp i Herringelva, mens noe sjøaure går opp. Bestander av aure og røye i vassdraget har til dels god kvalitet, men Fustvatnet er overfolka av disse artene. Ål og stingsild er også registrert. Pattedyr Deltaet er et viktig leveområde for elg. Flere trekkruter krysser vassdraget. Friluftsliv Fustvatn Fiskelag selger kort for Fustvatnet og Herringeelva. Videre er området et godt utgangspunkt bl.a. for kanopadling på Fustvatnet og i Herringelvas nedre del. Feltet er lett tilgjengelig og nyttes mye av Mosjøens befolkning. Inngrep Bebyggelse Det er en del bebyggelse i området: Foruten driftsbygninger er det 11 bolighus og 11 hytter. Jordbruk Deler av arealet er dyrka mark, hvorav noe fungerer som utmarksbeite eller er stormskadet skogsmark. Her er for øvrig både åker og fulldyrka mark, samt naturlig og overflatedyrka mark. Tekniske inngrep Langs Herringelva går fylkesvegen inn mot Herringbotn. En privatveg går ned på Brekkøra, på selve deltaflata. Ellers går ei overføringslinje tvers gjennom lokaliteten. Brekkmyra er grøfta, og er nå truet av gjengroing. Også Stormyra er delvis grøfta og trua av gjengroing. Veg til boligfelt er bygd i nordre kant av Stormyra. Forurensing Det er en del forurensing knytta til kloakk fra bebyggelsen, samt avsig fra landbruket i området. Fustvatnet er moderat overgjødsla, markert mikrobiologisk belasta og lite forsura. Planstatus I kommuneplanens arealdel er området avsatt som LNF område sone 3A, med hensikt å sikre de viktigste friluftsinteressene i kommunen for allmennheten, og å sikre de viktigste næringsinteressene i utmarka. Vernestatus I følge utkastet til verneplan for myrer av 1980 er Brekkmyra lokalt verneverdig på bakgrunn av ornitologiske verdier, Fustvatnet er det samme i våtmarksplanen. Videre er Herring/Fustavassdraget varig verna mot kraftutbygging gjennom verneplan II for vassdrag. Geofaglig ligger verdiene i Fustavassdraget i variasjonen og mangfoldet av geologiske former. De er instruktive og av stor pedagogisk verdi. Herringelvas løpsmønster med svært velutviklete meandrer som er i stadig utvikling, må framheves. Tilrådinger I forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen, bør lokaliteten vurderes som viktig/regionalt verdifull for biologisk mangfold. Referanser Direktoratet for naturforvaltning 1992. DN-rapport 1992-7: Verneplan I og II for vassdrag. Vedlegg. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Fylkesmannen i Nordland 1980. Utkast til verneplan for myrer i Nordland fylke. Bodø. 97 s. Fylkesmannen i Nordland 1985. Utkast til verneplan for våtmarker i Nordland fylke. Bodø. 142 s. Fylkesmannen i Nordland 1988a. Vassdragsrapport fra varig vernet vassdrag. 150 Herring/Fustavassdraget. Rapport 2-88. 98 s. Fylkesmannen i Nordland 1988b. Sammendragsrapport fra prosjektet "Verneplan I/II vassdrag i Nordland". Rapport 4-88. 63 s. Kommuneplan for Vefsn 1991. Kommuneplanens arealdel 1994 - 2005, oversiktskart - arealdel. Kommunestyrets vedtak, sak K52/94, 04.05.91. Muntlige kilder Miljøvernlederen, Vefsn kommune.