Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	16.6	1.1
	Industri og handelsområder	121	205.9	13.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	81.8	5.3
	Havneområder	123	0.5	0
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	555.5	35.7
	Lauvskog	311	25.4	1.6
	Barskog	312	12	0.8
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	214.2	13.7
	Elver/kanaler	511	107.6	6.9
	Sjøer,vann og tjern	512	0.7	0
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	0.7	0
	Gruntvannsområder i sjø	522	139	8.9
	Hav og sjøområder	523	198.1	12.7
	SUM		1558	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 304.8 19.6 Jordbruksareal 2 555.5 35.7 Skog og annen fastmark 3 251.6 16.1 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 446.1 28.6 SUM 1558 100.0

Flyfoto

Satellittbilde

© NGU: Klakegg O. Og Sørensen R. 1991 1813-1

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Elva drenerer et nedslagsfelt som er generelt fattig på løsmasser. I dalbunnen er det breelvavsetninger og elveavsetninger og i ytre del også hav- og strandavsetninger. Deltaet legger innerst i Lyngdalsfjorden ved enden av en fluvial/glasifluvial dalfylling. Elveløpet har i den nederste del et samlet løp, med noen midtbanker/sidebanker og også velutviklet meandrering. Ved munningen av elva er det flere karakteristiske munningsbanker (Storøya, Orreøyene og Stamsøya) som indikerer fortsatt aktiv bunntransport av materiale ut i fjorden. Jfr. tidsserie fra flyfoto. Fronten mot fjorden, sør for elveutløpet (Kvåviksanden) er jevnet av bølger og strandvaskingsprosesser til en flott sandstrand og her er det også dannet strandvoller. Deltaet er et klassisk delta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Plantelivet I gruntvannsområdene finnes store forekomster av ålegras og tarmgrønske. Strandsonen på Vestre Ilene er dominert av salturt som vokser på leirholdige strender som regelmessig oversvømmes ved høyvann. Tette takrørvegetasjon dekker områdene øst for Aulielva og vest for bekken ved Vestre Ilene (Hognesbekken), mens starrbelter og havsivaks dominerer langs Hogsnesbekkens utløp. Innenfor salturtsonen følger beitede strandenger med saltsiv, rødsvingel, krypkvein og smalkjempe. I denne sonen har de åpne områdene blitt invadert av bl.a. furu og einer. Til sammen er det registrert ca 200 karplantearter i området. Kantvegetasjon Kantvegetasjonen består av en takrørbrem på østre del av Aulielva og beitet strandeng på vestre del. Lauvtrær opptrer på opplagt voll på østsiden. Fuglelivet Til sammen er det registrert ca. 240 fuglearter i Ilene. Mye av årsaken til det rike fuglelivet er de store og sammenhengende gruntområdene som blottlegges ved fjære sjø. Her avsettes næringsstoffer fra sjø, elv og bekker og tilsig. Dette fører til høy produksjon av alger, snegler, muslinger og andre næringsdyr. Ilene (våtmarksområdet og deltaområdet) har sin viktigste funksjon som trekk- og rastelokalitet og er et viktig RAMSAR-område, dvs. at det rangerer blant de våtmarksområder som har høyest verneverdi i landet og som også inngår i et internasjonalt nettverk av slike områder. Mange sjeldne arter for Norge er registrert her. Fisk Aulivassdraget er lakse- og sjøørretførende. Vassdraget er definert som kategori 3 i DNs klassifiseringssystem. Det innebærer at produksjonen av sjøørret er redusert i forhold til naturgitt kapasitet på grunn av inngrep og forurensning. Pattedyr Trolig bestander av oter og mink. Inngrep De øvre delene av elvedeltaet framstår som en elveslette med tydelige spor etter tidligere elveleier. Området er delvis nedbygd av industribygg, travbane og jernbane/veier samt oppdyrket. Den yngste delen av deltaet ut mot fjorden er delvis urørt, men brukes i noen grad som beiteområde. Ingen bebyggelse ved elveosen utover et fugleobservasjonstårn. Jordbruk: Aulideltaets tilliggende områder er dominert av intensivt jordbruk. Tekniske inngrep Det er ingen tekniske inngrep i deltaet. Aulivassdraget som helhet er ikke regulert, men er preget av mange små tekniske inngrep som vannuttak, kanalisering, bekkelukking og dammer i forbindelse med fløting og møllevirksomhet. Forurensing Den største forurensingskilden i vassdraget er utslipp av næringssalter fra landbruket og punktutslipp av kloakk. Avrenning og erosjon har bidratt til at elva blakkes av leire i perioder med stor nedbør. Vernestatus Ilene naturreservat ble opprettet i 1981 med hjemmel i Lov om naturvern. Formålet med fredningen er å bevare et naturlig våtmarksområde med interessant planteliv og et særlig rikt og variert fugleliv. Ilene naturreservat er et RAMSAR-område. Tilrådinger Fylkesmannen i Vestfold har ansvaret for forvaltningen av Ilene naturreservat, hvilket innebærer bl.a. skjøtsel, oppsyn og behandling av dispensasjonssøknader m.m. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for naturreservatet (1988). Her er det lagt opp til en varsom skjøtsel som har til formål å opprettholde verneverdiene i reservatet (beiting m.v.). Inngrep som utføres i vassdraget utenfor naturreservatet bør også vurderes i forhold til eventuelle negative innvirkninger på reservatet/deltaet. Geologi og landskap