Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	19.8	1.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	33.9	2
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	243.3	14.4
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	30.6	1.8
	Lauvskog	311	22.3	1.3
	Barskog	312	343.3	20.3
	Blandingsskog	313	9.8	0.6
	Fjell i dagen / blokkmark	332	2.4	0.1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	72.6	4.3
	Elver/kanaler	511	555.3	32.9
	Sjøer,vann og tjern	512	312.7	18.5
	Hav og sjøområder	523	43.1	2.6
	SUM		1689	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 53.7 3.2 Jordbruksareal 2 273.9 16.2 Skog og annen fastmark 3 450.4 26.7 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 911.1 53.9 SUM 1689 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området består av kvartsdioritt,tonalitt, trondhjemitt og lenger opp i nedslagsfeltet kaledonske bergarter av kalkglimmerskifer, marmor og granitt med mer. Landskapet har skogkledde dalområder langs Åelva og fjellområder med høyder på ca 800-1000 m o.h. Marin grense er ca 140-150 m o.h. så det er avsatt hav-og fjordavsetninger i dalføret i tillegg til elveavstninger langs elva. Generelt er løsmassedekningen i området (ås og fjellområdene) sparsom. Elveløpet er samlet men har aktiv dannelse av banker langs elveløpet. Deltaområdet er todelt, først med et utløp i Floet og deretter i fjorden (Osan). Deltaet ved utløpet i Floet fungerer både som innløp og utløp avhengig av vannføringen i vassdraget. Det er dannet en munningsbanke og en markert tange / elvevoll ut i Floet og bare et mindre deltaområde med deltaplattform ved utløpet i Osan. Deltaet i Floet har noe preg av fuglefotdelta og deltaet i Osen mer som klassisk delta. Samlet vurdert dominerer bunntransport av sand i vassdraget og deltaområdet som helhet vurderes som klassisk.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora og vegetasjon Ved utløpet utvider Åelva seg til to store bukter. Den innerste bukta, Floet, tilføres sannsynligvis svært lite sjøvann, og strendene er av ferskvasstype. Den ytterste bukta, Osan har en større åpning mot Sørfjorden. Ved Åelvas utløp i Osan og Floet er det dyrka mark. Åbjørvassdraget domineres av sure bergarter som er harde og forvitrer seint, og dette gjenspeiles i vegetasjonsforholdene som er relativt fattige. Langs Floet er det vekslende barskog, først og fremst med karrig furuskog. Men innimellom finnes rikere områder, bl.a. svært frodig blandingsskog av gran og lauv med innslag av edellauvskog (alm og hassel) innerst i Floet. Her finnes også flere krevende og varmekjære karplanter. Vannet i Osan er brakt, og strendene rundt er preget av brakkvann, men de er jamt over bratte og har dårlig utviklet strandvegetasjon. Vegetasjonen i brakkvasspollen er imidlertid variert, og vegetasjonstypene er godt utvikla med forekomst av havgrassamfunn, tjønnakssamfunn, og andre strandengsamfunn. Forekomsten av ei ishavsstarreng er karakteristisk for strandvegetasjonen på Sør-Helgeland. Artsutvalget er middels stort, men småhavgras er en sjelden art så langt inn i fjordene. Fugl Lokaliteten har sannsynligvis en viktig funksjonsverdi for våtmarksfugl. Det er registrert ender og ærfugl i området. Fisk Vassdraget er laks- og sjøaureførende. Åelva er ei av de viktigste lakseelvene sør for Mosjøen. Ei laksetrapp er etablert opp i Åbjørvatnet for dermed å øke oppvekstområdene for laks og sjøaure. Floet, som er brakkvannssjø har i tillegg sjøfisk som torsk og sild, trolig lokale stammer. Elva har dessuten den sørligste anadrome røyebestanden i Norge. Pattedyr Området har en svært tett elgbestand, i tillegg til rådyr. Av rødlistearter er oter, samt streifdyr av gaupe registrert i området. I følge rødlista er de begge arter som bør overvåkes (DM). Friluftsliv Det drives omfattende fritidsfiske etter anadrom fisk i nedre del av Åelva, inkludert Floet. Området er for øvrig godt tilrettelagt for allmennheten. Inngrep Bebyggelse Det er restaurert en skogskoie som delvis brukes til utleievirksomhet, i tillegg til at det er ei privat hytte ved Floet. Jordbruk Deler av området grenser mot dyrka mark og beitemark. Videre er det gårdsbruk med landbruksvirksomhet både ved Åelvas munning og ved innløpet til Floet. Tekniske inngrep Lokaliteten er påvirket av kraftutbygging, og nedre deler av Åbjøravassdraget har redusert vannføring. Utbygging av sideelva Kvernelva er under behandling i forvaltningen. Videre er det foretatt en enkel elveforbygning ved innløpet til Floet, og det tas årlig ut sand og grus i begrenset omfang i elvekrysset i det samme området. Dessuten går veien til Åbjøra gjennom området. Forurensing Ikke kjent. Planstatus I kommuneplanens arealdel har det meste av Åelvas utløp og innløpet til Floet status som LNF-område 1, dvs. områder hvor byggeaktivitet ikke tillates. De øvre deler av deltaet har status som LNF-område 2, dvs. områder hvor spredt utbygging av boliger og næringsbygg er tillatt. Ved den gamle dampskipskaia på Heimen, like utenfor utløpet av Åelva, er det lagt ut et mindre område som småbåthavn. Vernestatus Området er ikke sikra. Tilrådinger Området bør undersøkes nærmere, særlig med hensyn på fuglefaunaen. Videre bør lokaliteten vurderes som viktig/regionalt verdifull i forbindelse med kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold, i kommunen. Referanser Aune, T. A. & Bangstad, V. 1996. Åelvas utvikling etter kraftutbyggingen. Arbeidsoppgave for agroteknikerkurs i Naturforvaltning. Val Landbruksskole. 35 s. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E., Johansen, V. 1988a. Botaniske verdier på havstrand i Nordland. A Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk rapport 1988: 2A. 334 s. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Statens Kartverk Nordland 2000a. Vassdrag med anadrome laksefisk; Helgeland. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Muntlige kilder Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland. Skogbrukssjefen, Bindal kommune.