Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	14.2	2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	5.1	0.7
	Massetak/dagbrudd	131	3.3	0.5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	159.4	22.2
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	1.9	0.3
	Lauvskog	311	233.5	32.5
	Barskog	312	10.2	1.4
	Myr	412	6.4	0.9
	Elver/kanaler	511	29.2	4.1
	Sjøer,vann og tjern	512	117.8	16.4
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	137	19.1
	SUM		717.9	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 22.6 3.1 Jordbruksareal 2 161.3 22.5 Skog og annen fastmark 3 243.7 33.9 Våtmarker 4 6.4 0.9 Vann 5 284 39.6 SUM 717.9 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 25.06.2003

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i nedslagsfeltet er dominert av fyllitt, kalkglimmerskifer og marmor; for en stor del næringsrike/basiske bergarter. Vassdalen er et iserodert dalføre med fjell omkring på ca 1400 m o.h. Det er en del moreneavsetninger i dalen. Deltaområdet ligger noe under marin grense som er på ca 90 m o.h. i området. Elveløpet ut fra Vassdalen har flere midtbanker i løpet og ned mot deltaområdet. Det er også munningsbanker og en strandvoll/bølgedannet banke ved utløpet av elva. Ei deltaplattform (gruntområde) er bygget et stykke ut i vatnet.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Deltaområdet ligger i Elvegårdvassdraget øst for Bjerkvik. Vassdalselva har sitt utløp i østre enden av Hartvikvatnet. Her er et iskontaktfrontdelta av betydelig størrelse som viser isens tilbaketrekning på en tydelig og illustrativ måte. Iskontaktdeltaet har en høyde på 90 m på topplatå. Elva er nedskåret 20-30 m i deltaet over lengre strekninger med tydelige blottede skjæringer. Flora og vegetasjon Vegetasjonen i deltaet er mosaikkpreget. Bjørkeskog er den mest utbredte skogtypen og finnes som submaritim skog opp til nedre deler av Vassdalen. Videre er her et større og godt utviklet flommarksområde dominert av storvokst gråor-heggeskog, storbregne- og høystaudevegetasjon i tillegg til elementer av rikmyr som ikke er vanlig i Narvik kommune. Lokaliteten er preget av høy kontinuitet med forekomst av mye død ved i store dimensjoner som er av betydning for soppfloraen i området. Uvanlige arter som trollbær, breiull, sennegras og knappsiv er registrert i lokaliteten. Ellers er elvebankene og elveørene godt utviklet, med et mangfold av nedskyllede fjellplanter over elvestrekningen ned mot innløpsområdet til vatnet. Tilgrensende vegetasjon Fugl Lokaliteten er et viktig funksjonsområde, særlig som beite og rasteområde for en rekke arter, bl.a. våtmarksfugl. Store bekker og flater av vannkantvegetasjon gir næring og skjul for en rekke ender og vadere. I tillegg hekker trua og sjeldne arter her. Det er registrert flere par havelle og sjøorre i området, arter som i følge den nasjonale rødlista bør overvåkes (DM). Ellers har det kontinuitetspregede området betydning for dvergspett, som også er hensynskrevende (DC). Fisk I tillegg til aure er det en småfallen, tett bestand av røye i vassdraget. Aurebestanden er hardt nedfiska, men det jobbes for å få tilbake en skattbar stamme. Pattedyr Oreskogen har stor betydning for elgen. Oter er relativt vanlig i området, en rødlisteart som bør overvåkes (DM). Friluftsliv Områdene brukes mye til jakt, sportsfiske og friluftsliv. Lokaliteten ligger på privat grunn, og det er ikke organisert salg av jakt/fiskekort. Inngrep Bebyggelse I de sørøstlige deler av området er det bebyggelse og en del jordbruksaktivitet. Men omtrent all bebyggelse er tilbaketrukket fra elvemiljøet. Jordbruk Det er gårdsbruk som driver grasproduksjon innenfor det avgrensa området. Store deler av de høyereliggende partier av elvedeltaet er oppdyrka. De lavereliggende områdene er vanskelige å drive på grunn av det høye vanninnholdet i grunnen. Tekniske inngrep Nydyrking og hogst er potensielle trusler. Fra Bjerkvik og opp til Vassdalen går fylkesvegen langs Hartvikvatnets nordside. På deltaflata er det en god del militær aktivitet ved forsvarsanlegget. Videre er det et lokalt grustak i området, som for tida ikke er i drift. I bakkant av det avgrensa området krysser en gårdsvei elva med bru. Forurensing Hartvikvatnet har trolig noe næringstilsig fra jordbruket og bebyggelsen i Vassdalen. Planstatus Narvik vedtok sin arealdel 24.11.05. Lokaliteten er foreslått som LNF-område i den kommende arealplanen. Vernestatus Vassdraget er ikke regulert, og har siden vedtak i Stortinget 1984 vært verna mot vannkraftutbygging (Verneplan for vassdrag III). Grunnlaget for vernet var blant annet vassdragets egnethet som et lite påvirket typevassdrag, samt de store friluftsinteressene i området. Våtmarksområdene ved Hartvikvatnet er dessuten vurdert som lokalt viktige funksjonsområder for våtmarksfugl i utkastet til verneplan for våtmarksområde i Nordland fylke. Se rapport om verdier i verna vassdrag. Tilrådinger Omtrent 2 km opp Vassdalen ovenfor Hartvikvatnet har bygda vanninntak med inntaksbasseng. Skogsvei er ført fram hit. Det har versert planer om å flytte dette til det verdifulle flommarksområdet i deltaet. Dette er i så fall en stor trussel mot de biologiske verdiene i vassdraget, og tiltaket bør ikke iverksettes. I henhold til DN-håndbok 13-1999 tilsier registreringer at området er svært viktig for biologisk mangfold. Referanser Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Fylkesmannen i Nordland 1985. Utkast til verneplan for våtmarker i Nordland fylke. Bodø. 142 s. Fylkesmannen i Nordland 2000. Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune, Nordland. Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-14. Trondheim. 41 s, 4 kart + registreringsskjema. Hindrum, R., Johansson, L., Amundsen, P. A. & Markussen, K. A. 1982. Elvegårdselv. Fugle- og pattedyrfaunaen i Elvegårdselv, Nordland og Troms, Nord-Norge. Tromura. Naturvitenskap. Nr. 32. Institutt for museumsvirksomhet, Universitetet i Tromsø. 47 s. NOU 1983: 41. Verneplan for vassdrag III. Norges offentlige utredninger. Utredning nr. 3 fra kontaktutvalget. Kraftutbygging - Naturvern. Avgitt til olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i oktober 1983. 192 s. Skogstad, T. J. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, Område Utvikling. 48 s. Statens Kartverk Nordland 2000c. Vassdrag med anadrome laksefisk; Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Status pr. b1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Muntlige kilder Avdelingsleder Landbruk og naturforvaltning. Narvik kommune. Øksenberg, Sverre. Lokal kjentmann, Narvik kommune.