Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.9	0
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	41.7	2
	Massetak/dagbrudd	131	6.8	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	15.7	0.8
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	4.3	0.2
	Lauvskog	311	27.1	1.3
	Barskog	312	684.1	33.2
	Blandingsskog	313	50.4	2.4
	Fjell i dagen / blokkmark	332	7.5	0.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	254.5	12.4
	Elver/kanaler	511	949.4	46.1
	Sjøer,vann og tjern	512	11.5	0.6
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	6.2	0.3
	SUM		2060.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 49.4 2.4 Jordbruksareal 2 20 1 Skog og annen fastmark 3 1023.6 49.7 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 967.1 46.9 SUM 2060.1 100.0

Flyfoto

Foto

© Foto: Dagfinn Claudius 09.1986

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Grunnfjellet i området består av migmatittisk gneis, granittisk og granodiorittisk sammensetning (Sigmond et al. 1984). Pollvatnet ligger i et typisk iserodert dalområde med hovedsakelig morene i dalbunnen. Ved Ottas innløp i vatnet er det lagt opp store mengder løsmasser, sannsynligvis Ottas fossile vifte.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Pollvatndeltaet er bygd opp der de tre elvene Otta, Glitra og Framruste renner ut i Pollvatnet (578 m.o.h.), Skjåk kommune. Deltaet er middels berørt av inngrep og er stort med sine 2060 dekar. Deltaet strekker seg fra Pollfoss som er Ottas innløp i Pollvatnet og ca. 2,5 km østover. Hovedløpet følger en s-form gjennom Pollvatnet. Flest loner og sumper finnes sør-øst i deltaområdet, hvor Polløyi ligger. Hovedelva Otta har bidratt med mest løsmasser. Vannstanden i Pollvatnet influerer sterkt på vannstanden i tjern, sumper etc. inne i selve deltaet (Walseng et al. 1986). Vannføringen (medianverdi/ukeavløp) ligger på 70 kubikkmeter/s ved Pollfoss (Erikstad et al. 1993). Naturfaglige verdier Selve deltaet består av en rekke vegetasjonsdekte øyer som er bygd opp av sand og grusfraksjoner. Hovedstrømmen gjennom deltaet er forholdsvis stri pga. gradienten. I innløpsområdet er det enkelte erosjonskanter. Bunnformer og transportbanker, vesentlig grusfraksjoner, viser at det foregår en transport av sedimenter fra og gjennom deltaets øvre deler ut i Pollvatnets dypere partier. Disse stammer fra erosjon i deltaet og tilførsel av materiale hovedsakelig fra Otta, spesielt under større vannføringer. I dag er deltaet nærmest dødt å regne da det skjer liten avsetning av nytt materiale (Huseby og Hole 1987). Vannkjemien i Pollvatnet er stort sett lik den i hovedvassdraget grunnet stor vanngjennomstrømning. Innsjøen kan betegnes som næringsfattig med lav bufferkapasitet, lite løste salter og ubetydelig humuspåvirkning. Ingen påviste forsurings- eller forurensingseffekter (Kjellberg og Lindstrøm 1993, Fossum 1998). Flora Floraen på Pollodden, Pollsætri og i Framrustes delta har det nest høyeste artsantallet i dalføret med 61 arter, men det er bare registrert 5 vegetasjonstyper. På Polløya er det registrert 10 vegetasjonstyper; bærlyng-furuskog, furu-sumpskog, grasrik viersump, gråor-seljeskog, intermediær rikmyr, mandelpilkratt, elvesnelle-starrsump, småbregne-furuskog, stolpestarrsump og ombrotrof tuemyr. Det er her registrert 77 arter. Her er mandelpil (Salix triandra) og ulvelav (Letharia vulpina) spesielt interessante. Lokaliteten har både lokal og regional verneverdi (Erikstad et al. 1993). Fauna Deltaet er viktig for fuglelivet som trekk- og hekkeområde (Anon 1994). NINA registrerte ved to befaringer våren 1992 54 arter hvorav 17 ble registrert hekkende. Det forventes at antallet hekkende fuglearter er høyere (Erikstad et al. 1993). Pollvatnet har en bestand av småfallen aure (Lindås og Brittain 1993). Erikstad et al. (1993) registrerte 27 arter av krepsdyr og 12 bunndyrgrupper i Pollvatnet. Av spesielle funn kan nevnes krepsdyret Simocephalus vetula. Walseng et al. (1986) registrerte 19 arter krepsdyr i Pollvatnet. Inngrep Det har lenge ligget to vannkraftmagasiner i nedbørfeltet som påvirker vannføringen gjennom Pollvatnet. Vassdraget får derved høyere vintervannføring og endret temperaturregime. Størst er endringene i vannføringen fra sideelva Framruste som har svært redusert sommervannføring med minstevannføring på 0.35 l/sek og tidligere en kraftig økning i vintervannføringen. I desember 2005 ble Framruste kraftverk, som er en del av Øvre Otta utbyggingen satt i drift. Kraftverket utnytter fallet fra Raudalsmagasinet til Pollvatnet. Driftsvannet fra kraftverket føres direkte ut i Pollvatnet. Framruste har nå jevn minstevannføring på 350l/sek året rundt. Framruste kraftverk blir effektkjørt, noe som medfører at vannføringen gjennom Pollvatnet vil svinge sterkt gjennom døgnet, noe som medfører at også vannivået i Pollvatnet vil svinge. De endrede strømnings- og vannstandsfluktasjonene i Pollvatent må forventes å medføre noe effekter på plante- og dyrelivet i deltaet. Det tas ut noe masse til vedlikehold av skogsbilveger. Det er enkelte sætrer, hytter, skogsveger og skogsdrift i deltaområdet (Anon 1994). Det går en kraftledning gjennom deltaet. [kilder: 14] Planstatus Vannarealene i deltaet er i kommuneplanens arealdel foreslått lagt ut som område for særskilt bruk eller vern av vassdrag med arealbruksformål landbruk, naturvern og friluftsliv. Landarealene er foreslått som LNF-område med forbud mot spredt boligbygging. Dagens bruk De viktigste brukerinteresser i dag er fiske og friluftsliv. Referanser Anon 1994. Vassdragsplan for Otta. Status, mål og tiltak. Skjåk, Lom, Vågå og Sel kommuner. Eriksen, H., Lindås, O. R. og O. Hegge 1998. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland-fagrapport 1997. FMO, miljøvernavd. rapport 4/98 Erikstad, L., Halvorsen, G., Kaltenborn, B. P., Korsmo, H., Smith-Meyer, S., Spidsø, T. K. og B. Walseng 1993. Vassdragsundersøkelser i Øvre Otta, friluftsliv og naturfag. NINA utredning 49. Fossum, S. 1998. Lokal overvåkning av vannkvalitet i Oppland 1997. FMO, miljøvernavd. rapport 1/98. Huseby, S. og L. E. Hole 1987. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen, fluvialgeomorfologisk befaring og vurdering. Vassdragsforsk 103. Kjellberg, G. og E.-A. Lindstrøm 1993. Konsekvensutredning i forbindelse med kraftutbygningsplanene i Øvre Otta. Undersøkelse av vannkvalitet og ferskvannsbiologiske forhold. NIVA rapport 0-92032. Lindås, O. R. og J. E. Brittain 1993. Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging i Øvre Otta, Oppland. LFI rapport 142. Sigmond, E. M. O., Gustavson, M. og D. Roberts 1984. Berggrunnskart over Norge.-Norges geologiske undersøkelser. Walseng, B., Brittain, J. E. og G. Halvorsen 1986. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen-Limnologiske befaringer, september 1985 og juli 1986. Vassdragsforsk 104.