Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	17.6	0.8
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	11.9	0.5
	Massetak/dagbrudd	131	1.7	0.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	249	11.1
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	77.3	3.4
	Lauvskog	311	46.1	2.1
	Barskog	312	1071.8	47.7
	Blandingsskog	313	19	0.8
	Fjell i dagen / blokkmark	332	4.5	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	72	3.2
	Myr	412	31.3	1.4
	Elver/kanaler	511	593.8	26.4
	Sjøer,vann og tjern	512	3.5	0.2
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	47.2	2.1
	SUM		2246.6	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 31.2 1.4 Jordbruksareal 2 326.3 14.5 Skog og annen fastmark 3 1213.4 54 Våtmarker 4 31.3 1.4 Vann 5 644.5 28.7 SUM 2246.6 100.0

Flyfoto

Foto

© Foto: Jon Arne Eie 07.08.1991

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Nedbørfeltet ligger i det nordvestlandske grunnfjellsområdet og bergrunnen består av migmatittisk gneis, granittisk og granodiorittisk sammensetning (Sigmond et al. 1984). Dalførene i nedbørfeltet er tydelig glasialt utformet med et U-formet tverrprofil, bratte dalsider, overfordypninger og dalklyper. Elva har stedvis dannet canyonstrekninger, der elva "knekker" i lengdeprofilet og der sideelver kommer fra flate viddeområder ned mot de bratte dalsidene. De kvartære løsmasseavsetningene i området er vesentlig morene. Disse er mektige i dalbunnen og nedre del av dalsidene. Fjellområdene har et forholdsvis tykt sammenhengende morenedekke. Oppstrøms Bråtåsagi ligger et bekkenområde hvor Bråtåvatn er i ferd med å fylles opp av finsedimenter. Oppstrøms vatnet er løpsmønsteret komplekst med både meanderbuer, oppsplitting og bankedannelser. De ulike løpsformene kan relateres til ulike vannførings- og transportforhold over en lengre tidsperiode. Systemet ser i dag ut til å være relativt stabilt (Elster og Bogen 1990). Bergrunnen består av tungt forvitrelige gneiser og vannkjemien reflekterer nedbørens sammensetning. pH ligger innen intervallet 5.8-6.8.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen) Bråtåvatndeltaet er bygd opp der elva Ostre renner inn i Bråtåvatnet (537 m.o.h.), Skjåk kommune. Deltaet er middels berørt av inngrep og er stort med sine 2247 dekar. Deltaet strekker seg gjennom nesten hele vatnet. Ostre har et nedbørfelt på 582 kvadratkilometer, drenerer de nordøstlige deler av Breheimen og er et typisk brevassdrag. Ostre er varig verna mot vannkraftutbygging. Naturfaglige verdier Flora Deltaet domineres av barskog og jordbruksarealer. I deltaet finnes vegetasjonstypene; elvesnelle-sump, flaskestarr-sump og stolpestarr-sump (Bendiksen et al. 1991). Fauna Bråtåvatnet utgjør en av de viktigste biotopene for våtmarksfugl der enkelte vadere hekker i tette kolonier. Det er registrert tranehekking i Bråtåvatn siden 1992 (Anon 1994). Nedbørfeltet har ellers betydning for sårbare rovfuglarter. Aure er eneste fiskeart i vassdraget. Ostre er ei god fiskeelv hvor det fiskes mye med stang, spesielt ovenfor og nedenfor Bråtåvatnet (Rønningen 1985). Walseng (1990) registrerte 20 arter krepsdyr i vassdraget. Landskap Kulturlandskapet i Bråtågrenda danner sammen med Bråtåvatnet et estetisk pent landskapsbilde. I den nasjonale registreringen av viktige kulturlandskapsområder er Bråtågrenda med som ett av 13 prioriterte områder i Oppland (Ryen 1994). Inngrep Det er tatt ut masse oppstrøms Bråtåvatnet (Anon 1994). Det er endel jordbruksarealer i og rundt hele deltaet. Det er litt bebyggelse rundt, vei med bru gjennom og en kraftledning over deltaet. [kilder: 14] Vernestatus Det er meldt om oppstart av arbeid med en plan for Breheimen og Mørkrisdalen nasjonalpark. Deltaet ligger innenfor området som omfattes av planarbeidet. Deltaet ligger i Ostre m/Tundra vassdraget som er varig vernet mot kraftutbygging. Se rapport om verdier i verna vassdrag. Planstatus Vannarealene i deltaet er i kommuneplanens arealdel foreslått lagt ut som område for særskilt bruk eller vern av vassdrag med arealbruksformål naturvern og friluftsliv. Landarealene er foreslått som LNF-område med forbud mot spredt boligbygging. Dagens bruk De viktigste brukerinteresser i deltaet er jordbruk og friluftsliv. Referanser Anon 1994. Vassdragsplan for Otta. Status, mål og tiltak. Skjåk, Lom, Vågå og Sel kommuner. Bendiksen, E., Fangan, B. M., Hvoslef, S., Often, A., Pedersen, O. og J. Wesenberg 1991. Verneplan 4. Botaniske befaringer fra 40 vassdrag på Østlandet og Sørlandet. NINA utredning 24. Elster, M. og J. Bogen 1990. Verneplan 4, geofaglig vurdering av vassdrag i Hedmark og Oppland. NVE rapport v41. Fylkesmannen i Oppland 2004. Verdier i Ostrivassdraget, Skjåk kommune i Oppland. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. VVV-rapport 2004-1. Rønningen, O. 1985. Fagrapport fisk. Samla plan, Oppland fylke 1982/83. Ryen, I. A. 1994. Nasjonal registrering av kulturlandskap - Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 1/94. Sigmond, E. M. O., Gustavson, M. og D. Roberts 1984. Berggrunnskart over Norge.-Norges geologiske undersøkelser. Walseng, B. 1990. Verneplan 4. Ferskvannsundersøkelser i 13 vassdrag i Oppland og Hedmark. NINA Utredning 16.