Til forsiden

Tokkeånis utløp i Bandak

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 016.BD6 (VEST-VASSDRAGET) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE
    Registernummer : 30
    Kommune : Tokke ( 833)
    Fylke : Telemark ( 8 )
    Høyde over havet: ca. 72 meter
    N50blad : 1513-4
    ØKblad : BK034-5-2
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Ikke registrert verneområder innenfor deltaet
    Deltatype : Klassisk Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Vassdraget er ikke vernet
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) BK034-5-2 (EIDSBORG) fra 1992*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112332.429.5
    Industri og handelsområder12121.41.9
    Områder tilknytta veg/jernbane122504.4
    Åker og fulldyrka eng/beite21117.41.5
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite23132.62.9
    Lauvskog31114.71.3
    Barskog312150.113.3
    Blandingsskog313176.215.6
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)33321.81.9
    Elver/kanaler51114112.5
    Sjøer,vann og tjern512159.114.1
    Gruntvannsområder i elver/vann51311.81
    SUM1128.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1403.835.8
    Jordbruksareal2504.4
    Skog og annen fastmark3362.832.1
    Våtmarker400
    Vann5311.927.6
    SUM1128.6100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 1972 Flyoppgave: 1075-F9


    © Norge i Bilder Flyfotodato:

    Foto


    © Foto: Håvard Solhøi 09.1999


    © Foto: Tokkeånis utløp i Bandak

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Deltaet ligger innerst i Bandak, med vannstand 72-69 mo.h. Området har bratte U-formede dalsider med fjell og åser omkring på 8-900 mo.h. Nedslagsfeltet er preget av dels meget bratte gradienter bl.a med markerte canyondannelser. Breelvavsetninger finnes vest for deltaet (terrasser) med nivå som korresponderer med havnivået slik det var i "Telemarksfjorden" etter istiden. Elveavsetningene i dalbunnen har grovt materiale med dels mye stein og grusmateriale, deltaflatene domineres av sand. Deltaet er(har vært) preget av bunntransport av materiale. Elveløpet i ytre del er forgreinet og i den senest aktive del av deltaet, sør for Dalen sentrum er det er dannet flere øyer (banker) i ytre del av deltaet. Størst er Buøya som ligger mellom to større løp. Det søndre løpet (Asiaevja) er hovedløp med karakteristiske munningsbanker. Nordre deltaflate (hevet deltaflate ca 75+ -mo.h.) er i dag inaktiv og helt nedbygd av sentrumsbebyggelsen i Dalen. Et større gruntvannsområde ligger i ytterkant av deltaet og fyller hele dalbredden, her blir store sand- og mudderflater tørrlagt ved lav vannstand. Dagens aktive deltaflate og de fluviale prosesser er imidlertid nå sterkt redusert pga vassdragsregulering og forebyggende tiltak for bebyggelsen i deltaområdet. Langs store deler av elveløpene er det bygget forbygninger og også etablert terskler.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen)

    Naturfagverdier

      Flora
      På en strandeng som går over i fukteng mot strandbredden i friområdet ved bredden av Bandak rett øst for Dalen Hotell finnes Telemarks eneste kjente lokalitet av Klokkesøte (Gentania pneumonanthe) som i DN - rapport 1994 - 2 er foreslått som varig vernet. I det samme området vokser en annen sjeldenhet; Hartmannstarr (Carex hartmanii) som bare er funnet på fire intakte lokaliteter i Telemark. Der denne arten vokser er området svært myret og delvist bevokst med vierkratt, Salix sp.

      Kantvegatasjon
      I stor grad intakt, i alle fall i deler av området. Spesielt øyene i munningsområdet er upåvirket av menneskelig aktivitet.

      Fugl
      Rasteplass for andefugl og vadere under trekket vår og høst. Det også registrert sangsvaner i området. Fast overvintringsplass for stokkand, kvinand og fossekall. Hekkeplass for knoppsvane. Tidligere hekkeplass for gråhegre (1980-tallet). Stokkand, kvinand og laksand hekker også i området, det samme gjør trolig rødstilk, enkeltbekkasin og mange sangere (gulsanger, hagesanger, munk. torsanger, løvsanger og gransanger).

      Fisk
      Tokkeåni, eller Dalaåi som den kalles ved utløpet i Bandak, er svært viktig som gyteelv for storørretstammen i Bandak. Det er innført fredningssone i området for å regulere fisket som til tider har vært svært intensivt. Ellers er det en tett bestand av sik i Bandak som trolig bruker deltaområdet i forbindelse med næringssøk og gyting.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Store deler av deltaet er bebygget. Mye av Dalen sentrum ligger på deltamasser. I de mer upåvirkede delene av deltaet er det også noe bebyggelse, blant annet Dalen hotell, et renseanlegg og en campingplass.

      Jordbruk
      Svært begrenset omfang

      Forurensning
      Et renseanlegg ligger i deltaområdet med utslipp på dypt vann i Bandak. Enkelte punktutslipp av kloakk i elva. Lite landbruksrelatert forurensning.

      Tekniske inngrep
      Sterkt regulert elv, i perioder er vannføringen svært lav. Veier går gjennom området, spesielt på sørsiden av elva ligger det en vei langs vassdraget i deltaet. Store området er utfylt i forbindelse med bebyggelsen.

    Vernestatus

      Ingen statlige verneområder.

    Tilrådninger

      Gjør kommunen oppmerksom på lokalitetene med klokkesøte og hartmannstarr på deres eiendom. La lokalitetene være urørte, ikke fortsette opparbeidelsene av friområdet uten å ta hensyn. Ønskelig med øket minstevannsføring i elva. Ta vare på og eventuelt utvid områdene med kantvegetasjon.



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret