Til forsiden
Tokkeånis utløp i Bandak
Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking
Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
Kart over arealdekke
©
Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) BK034-5-2 (EIDSBORG) fra 1992*) m.fl
Beskrivelse av Corine Land Cover
Avgrensning av deltaene
Arealstatistikk
Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
| | Corine | Dekar | Prosent |
 | By/tettbygd areal med åpen struktur | 112 | 332.4 | 29.5 |
 | Industri og handelsområder | 121 | 21.4 | 1.9 |
 | Områder tilknytta veg/jernbane | 122 | 50 | 4.4 |
 | Åker og fulldyrka eng/beite | 211 | 17.4 | 1.5 |
 | Naturlig og overflatedyrka eng/beite | 231 | 32.6 | 2.9 |
 | Lauvskog | 311 | 14.7 | 1.3 |
 | Barskog | 312 | 150.1 | 13.3 |
 | Blandingsskog | 313 | 176.2 | 15.6 |
 | Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.) | 333 | 21.8 | 1.9 |
 | Elver/kanaler | 511 | 141 | 12.5 |
 | Sjøer,vann og tjern | 512 | 159.1 | 14.1 |
 | Gruntvannsområder i elver/vann | 513 | 11.8 | 1 |
| SUM | | 1128.6 | 100.0 |
Samlestatistikk
Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
| | Corine | Dekar | Prosent |
 | Bebygd og annet opparbeidet areal | 1 | 403.8 | 35.8 |
 | Jordbruksareal | 2 | 50 | 4.4 |
 | Skog og annen fastmark | 3 | 362.8 | 32.1 |
 | Våtmarker | 4 | 0 | 0 |
 | Vann | 5 | 311.9 | 27.6 |
| SUM | | 1128.6 | 100.0 |
|  |
Flyfoto
©
Fjellanger Widerøe Foto AS
Flyfotodato: 1972 Flyoppgave: 1075-F9
©
Norge i Bilder
Flyfotodato:
Foto

©
Foto: Håvard Solhøi 09.1999

©
Foto: Tokkeånis utløp i Bandak
Geologisk beskrivelse
Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)
Deltaet ligger innerst i Bandak, med vannstand 72-69 mo.h. Området har bratte U-formede dalsider med fjell og åser omkring
på 8-900 mo.h. Nedslagsfeltet er preget av dels meget bratte gradienter bl.a med markerte canyondannelser. Breelvavsetninger
finnes vest for deltaet (terrasser) med nivå som korresponderer med havnivået slik det var i "Telemarksfjorden" etter istiden.
Elveavsetningene i dalbunnen har grovt materiale med dels mye stein og grusmateriale, deltaflatene domineres av sand.
Deltaet er(har vært) preget av bunntransport av materiale. Elveløpet i ytre del er forgreinet og i den senest aktive del av deltaet,
sør for Dalen sentrum er det er dannet flere øyer (banker) i ytre del av deltaet. Størst er Buøya som ligger mellom to større løp.
Det søndre løpet (Asiaevja) er hovedløp med karakteristiske munningsbanker.
Nordre deltaflate (hevet deltaflate ca 75+ -mo.h.) er i dag inaktiv og helt nedbygd av sentrumsbebyggelsen i Dalen.
Et større gruntvannsområde ligger i ytterkant av deltaet og fyller hele dalbredden, her blir store sand- og mudderflater
tørrlagt ved lav vannstand. Dagens aktive deltaflate og de fluviale prosesser er imidlertid nå sterkt redusert pga
vassdragsregulering og forebyggende tiltak for bebyggelsen i deltaområdet. Langs store deler av elveløpene er det bygget forbygninger
og også etablert terskler.
|
Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen)
Naturfagverdier
Flora På en strandeng som går over i fukteng mot strandbredden i friområdet ved bredden av Bandak rett øst for Dalen Hotell finnes Telemarks eneste kjente lokalitet av Klokkesøte (Gentania pneumonanthe) som i DN - rapport 1994 - 2 er foreslått som varig vernet. I det samme området vokser en annen sjeldenhet; Hartmannstarr (Carex hartmanii) som bare er funnet på fire intakte lokaliteter i Telemark. Der denne arten vokser er området svært myret og delvist bevokst med vierkratt, Salix sp.
Kantvegatasjon I stor grad intakt, i alle fall i deler av området. Spesielt øyene i munningsområdet er upåvirket av menneskelig aktivitet.
Fugl Rasteplass for andefugl og vadere under trekket vår og høst. Det også registrert sangsvaner i området. Fast overvintringsplass for stokkand, kvinand og fossekall.
Hekkeplass for knoppsvane. Tidligere hekkeplass for gråhegre (1980-tallet). Stokkand, kvinand og laksand hekker også i området, det samme gjør trolig rødstilk, enkeltbekkasin og mange sangere (gulsanger, hagesanger, munk. torsanger, løvsanger og gransanger).
Fisk Tokkeåni, eller Dalaåi som den kalles ved utløpet i Bandak, er svært viktig som gyteelv for storørretstammen i Bandak. Det er innført fredningssone i området for å regulere fisket som til tider har vært svært intensivt. Ellers er det en tett bestand av sik i Bandak som trolig bruker deltaområdet i forbindelse med næringssøk og gyting.
Inngrep
Bebyggelse Store deler av deltaet er bebygget. Mye av Dalen sentrum ligger på deltamasser. I de mer upåvirkede delene av deltaet er det også noe bebyggelse, blant annet Dalen hotell, et renseanlegg og en campingplass.
Jordbruk Svært begrenset omfang
Forurensning Et renseanlegg ligger i deltaområdet med utslipp på dypt vann i Bandak. Enkelte punktutslipp av kloakk i elva. Lite landbruksrelatert forurensning.
Tekniske inngrep Sterkt regulert elv, i perioder er vannføringen svært lav.
Veier går gjennom området, spesielt på sørsiden av elva ligger det en vei langs vassdraget i deltaet. Store området er utfylt i forbindelse med bebyggelsen.
Vernestatus Ingen statlige verneområder.
Tilrådninger Gjør kommunen oppmerksom på lokalitetene med klokkesøte og hartmannstarr på deres eiendom. La lokalitetene være urørte, ikke fortsette opparbeidelsene av friområdet uten å ta hensyn.
Ønskelig med øket minstevannsføring i elva.
Ta vare på og eventuelt utvid områdene med kantvegetasjon.
|
Til toppen
Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret
|