Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	0.9	0.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	3.1	0.6
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	193.7	35.9
	Elver/kanaler	511	4.6	0.9
	Sjøer,vann og tjern	512	0.2	0
	Gruntvannsområder i sjø	522	282.1	52.3
	Hav og sjøområder	523	54.8	10.2
	SUM		539.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 4 0.7 Jordbruksareal 2 0 0 Skog og annen fastmark 3 193.7 35.9 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 341.7 63.4 SUM 539.4 100.0

Flyfoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området er glimmerskifer, glimmergneis og metasandstein, lokalt andre typer gneis og små forekomster av marmor. Landskapet i nedslagsfeltet er preget av fjell med glasiale og alpine former og med bratte sider ut mot fjorden. Forsanvatnet danner et sedimentasjonsbasseng midt i nedslagsfeltet (dannet av botnbre). Det er noe moreneavsetninger i området, men ellers er løsmassedekningen sparsom. Elveløpet er stedvis forgreinet i de brattere deler, og har banker der gradienten av dalen flater ut. I deltaområdet er det lite elveavsetninger på land, men det er dannet et stort oppgrunnet område ut i Forsanbukta. Hele bukta er gruntvannsområde og store deler er tidevannsflater (tørrfall). Det finnes et markert løp gjennom gruntvannsområdet. Det er mulighet for at deler av de grunne områdene er fra den opprinnelige moreneavsetningen i området. Ryggformer på tvers av bukta kan bl.a. være rester etter små randmorenerygger dannet av en lokal isbre.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Fra nedre Forsanvatnet renner Forselva ca 3 km i nordlig retning før den munner ut i Forsbukta, som er direkte tilknyttet Sagfjorden. Det aktuelle deltaet er områdets eneste kvartære avsetning. Sedimentene er erodert av Forselva som har bygd ut ei mindre delplattform i fjorden. Området er preget av den store tidevannsforskjellen, og enkelte eldre strandvoller kan iakttas. Bukta er langgrunn og grunnområdene strekker seg ganske langt ut mot Forsklubben. Forsbuktas indre del, området rundt elvemunningen, er svært grunt og kan til en viss grad karakteriseres som en poll. Poller er som regel avsnørte større eller mindre bukter med et trangt utløp. Trange utløp virker begrensende på utskiftningen av vannet. Området i Forsbukta er tidligere beskrevet som ei lokalt viktig våtmark. Flora og vegetasjon Området ligger innenfor den naturgeografiske region 43b, "Nordlands maritime bjørke- og furuskogsområde, Sørfold-Ballangenområdet". Pollbassenget har sandbunn med spredt vegetasjon. Vannkvaliteten i det indre pollområdet vil variere mellom brakkvann i stille perioder og saltere vann i perioder med vind fra nordvest. Området domineres av sure og tungt forvitrende bergarter som gir et surt og næringsfattig jordsmonn. Dette gjenspeiles også av den fattige og sparsomme vegetasjonen i området. Med hensyn til vegetasjonen synes det ikke å være knyttet noen spesiell representativitet eller referanseverdi til Forsbukta. Fugl Her finnes minst 11 forskjellige våtmarkstilknyttede fuglearter. Gruntområdene og gammel innmark ved Forselvas utløp i sjøen er sannsynligvis viktige funksjonsområder for ender og gjess på trekk. Av årlig hekkefugl forekommer to par gravand, en tett bestand av tjeld, sandlo og strandsnipe. Tre par rødstilk er også registrert i området Forselva/Forsbukta. Ellers hekker kvinand og siland i området, hvor det også er mange måkefugl-arter. Rødstilk og siland er for øvrig norske ansvarsarter, dvs. arter som forekommer med minst 25% av den europeiske bestand i Norge. Videre opptrer karakterarter som sivspurv og buskskvett i krattet langs strandkanten. Det er også påvist rødlista arter i området. I tillegg fungerer lokaliteten som jaktområde for rovfugl. Fisk Vassdraget er sjøaureførende. Sjøaure kan gå opp om lag 1,5 km i forbindelse med regnflommer. Pattedyr Deltaområdet er et viktig hiområde for oter, som i følge den norske rødlista er en art som bør overvåkes (DM). For øvrig skal hare og rødrev være vanlige arter. Friluftsliv Det fiskes lite i elva, og det selges ikke fiskekort. I Sagfjorden ytterst i Forsbukta er det imidlertid flere gode fiskeplasser. Inngrep Bebyggelse Det er 4-5 hytter/fritidshus innerst i bukta, det har også blitt bygd hytter de seinere år. I området øst for Forsbukta åpner kommunens arealplan for bygging av inntil 8 hytter til. Jordbruk Innenfor det avgrensede området finnes gamle jordbruksarealer som ikke lenger er i drift. I tilknytning til disse forekommer gammel kulturmark rundt fritidshusene. Tekniske inngrep Det er ikke registrert tekniske inngrep i selve deltaet. Det har eksistert planer for et settefiskanlegg på sørsida av Forsbukta, men det er uklart om disse står ved lag. Søknad om vannkraftutbygging er under behandling i NVE. Anlegget (kraftstasjon og settefiskanlegg) vil i seg selv kreve ca åtte mål. Som følge av eventuell utbygging vil vannføringen i Forselva bli 22% av uregulert vannføring ved utløpet i Forsbukta. Ved en fraføring av Forselva vil den indre delen av Forsbukta få endret vannkvalitet ved at ferskvannstilførselen reduseres betydelig. Det indre påvirkede området vil dermed bli mer likt områdene lenger ute. Typiske brakkvannsarter, i den grad slike er tilstede i dag, kan forsvinne. Gruntområdene ved utløpet av elva vil dermed bli mindre attraktive for vanntilknyttet fugleliv. Dessuten kan deltautviklingen i Forsbukta bli noe mer langsom. Tiltaket kan også få betydelige negative konsekvenser for kulturmiljøet og kulturminner ved Forsbukta gjennom de direkte fysiske inngrepene (nedtapping og tørrlegging). Videre vil kulturmiljøets identitets- og opplevelsesverdi bli betydelig forringet og bli indirekte berørt gjennom visuell og estetisk forringelse. Forurensing Mye tyder på at sur nedbør har vært en av årsakene til desimering av fiskebestanden på 90-tallet. I følge grunneiere medførte dessuten bygging av Steigentunnelen (8060 m) på slutten av 90-tallet forurensing og fiskedød. Kraftproduksjonen alene vil ikke medføre økte utslipp av forurensende komponenter. Det planlagte settefiskanlegget vil imidlertid medføre utslipp av næringssalter og organisk stoff til sjøen. Tiltaket vil dessuten medføre en del støy i anleggsperioden. Planstatus Kommuneplanens arealdel har blitt revidert, og ble vedtatt i 2005. Området er i hovedsak lagt ut som LNF-1 område der bygging ikke tillates. Unntakene er et område øst for Forsbukta som har fått LNF-4 status, der hyttebygging tillates. Og område satt av til industri, jamfør komunens vedtak om ønsket plassering av eventuell framtidig kraftstasjon. Området ligger ved foten av fjellet, på oversiden av fylkesveien, øst for Forselva. Sjøområdene faller under flerbrukskategorien NFFF (natur, fiske, ferdsel, friluftsliv). Vernestatus Området er ikke sikra. Tilrådinger I forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen kan elvedeltaet ha verdi som svært viktig lokalitet. Referanser Andersen, R. E. (red.), Dale, S., Odland, A., Schei, T., Ulsnæs, T. & Villmo, L. 1999. Nord-Salten Kraftlag AL. Forsanvatn kraftverk. Fagrapporter konsekvensutredninger. ENCO Environmental Consultants a.s. Rapport 9730. Fylkesmannen i Nordland. Naturbase. Karlsen, T. & Sæter, L. 1991b. Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag med anadrome laksefisk. Del 2: Salten. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. 149 s. Mikkelsen, O. 1998. Konsekvensutredning, Forsanvatnet kraftverk. Fagrapport: Samiske kulturmiljøer og -minner. 25 s. + vedlegg. Miljøverndepartementet 1985. Samlet Plan. Fagrapporter - vilt II. Nordland fylke. 173 s. + vedlegg. Nord-Salten Kraftlag A/L 2000. Forsan kraftverk. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning. 51 s. + vedlegg. Nordisk Ministerråd, 1977. Naturgeografisk regioninndeling av Norden. 1977: 34. 138 s. Samlet Plan for vassdrag 1984d. Forsan, 724 Forselva. Vassdragsrapport. Nordland fylke, Hamarøy kommune, Steigen kommune. 1-1 - 5-4 + vedlegg. Statens Kartverk Nordland 2000b. Vassdrag med anadrome laksefisk; Salten. Status pr. 1. oktober 2000. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen i Nordland. Naturbasen Muntlige kilder Plan og miljøvernlederen, Steigen kommune.