Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	28.6	4.8
	Industri og handelsområder	121	5.7	1
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	14.3	2.4
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	5.8	1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	183.3	30.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	12.1	2
	Lauvskog	311	94.3	15.7
	Barskog	312	30.5	5.1
	Blandingsskog	313	43.2	7.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	7.8	1.3
	Elver/kanaler	511	23.8	4
	Sjøer,vann og tjern	512	150.5	25.1
	SUM		600	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 54.4 9.1 Jordbruksareal 2 195.4 32.6 Skog og annen fastmark 3 175.8 29.3 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 174.3 29.1 SUM 600 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 10.09.2004

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Dalføret langs Dalåi er trangt og svingete, men utvider seg til en bredere U- formet dalprofil ned mot bassenget i Sundkilen. Åsene omkring er ca 500- 700 mo.h. Dalføret har morene og breelvavsetninger som kildemateriale for elveavsetningene i dalbunnen og deltaet. Det finnes trolig også lokale rester av bresjøavsetninger(silt) i området. Deltaet danner en jevn overgang til elveavsetningene med en slak gradient (ca 5m/km). Det er karakterisert ved en fliket/ oppdelt front(vannkontur) med dype viker, rester av tidligere flomløp og elvekanaler. Deler av deltaet har elvevoller og former som minner om fuglefotdelta, men for øvrig karakteriseres deltaet som klassisk. Dagens aktive deltaflate er konsentrert til området utenfor Klokkarodden og campingplassen. Sedimentene er dominert av sand. Tilførselselva (Dalåi) har dels preg av braided (forgreinet) løp, men de aktive prossesene er nå sterkt redusert pga regulering i vassdraget.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen) Naturfaglige verdier Flora: I et område i nærheten av Syftestad er det funnet en stor lokalitet av en art som er så sjelden at det anbefales å ikke publisere forekomsten. Bestanden dekker ca. 30 - 40 m2. Ved campingplassen er det funnet store bestander av marigras, Hierachloë odorata, som også er svært sjelden i indre Telemark. Kantvegetasjon Denne er stort sett intakt. Fugl Fast lokalitet for et mindre antall sangsvaner om høsten fram til islegging i desember. Hekkelokalitet for 1 par knoppsvane for første gang i 2000. Forholdsvis viktig område for ulike andearter på trekk vår og høst (særlig stokkand, krikkand, brunnakke, men også arter som skjeanad, toppand, siland og laksand). Brukbar lokalitet for vadefugl (grønnstilk, rødstilk, gluttsnipe, skogsnipe) på vårtrekket. Enkeltbekkasin hekker muligens. Fisk Gode forhold for stasjonær ørret, ellers er det bestander av røye, abbor, sik, ørekyte, trepigget stingsild og ål i vassdraget. Inngrep Bebyggelse Campingplass med utleigehytter (Syftestad Camping) på vestre del av del deltaet. Deler av deltaet i sørøst er fylt og her ligger det i dag et samfunnshus og en verna bedrift. Jordbruk Store deler av deltaet er dyrka mark (eng), særlig det som ligger øst for elva (Moen). Forurensing: Sundkilen har lenge hatt store/moderate eutrofieringsproblemer (selv om forholdene har bedret seg betraktelig de seinere år pga. nytt renseanlegg). Diffuse utslipp av næringssalter fra jordbruket er trolig fremdeles et problem. Tekniske inngrep: Deler av nedslagsfeltet til Dalaåi er overført til Sundsbarm, slik at vannføringen er redusert Asfaltert gang-/sykkelveg fra Kviteseid sentrum og nordvestover langs vatnet, på utsida av kirka. Denne g/s-vegen deler opp noe av våtmarskområder. Enn gruslagt sti går gjennom deltaet fra g/s-vegen i øst helt ut til utløpet av elva. Her er det anlagt en badeplass med tilkjørt sand. Det er også planer om bru over elva , for å binde campingplassen til sentrum via stien og g/s-vegen, men dette prosjektet er usikkert av økonomiske årsaker. Vernestatus Området er ikke verna i noen sammenheng. I kommuneplanens arealdel for Kviteseid kommune har området LNF-status, men med tilleggsinformasjon "viktig naturvernområde - våtmark". Tilrådinger Forekomsten av den sjeldne planten må vernes. En av grunneierne kjenner til den og er positiv til en slags privat vern. Området krever sjøtsel for at forekomsten ikke skal forsvinne. Ellers er det viktig å hindre ny tekniske inngrep som bruforbindelse, ytterligere utfylling og utvidelse av dyrka mark.