Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	4.4	0.6
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	10.9	1.6
	Massetak/dagbrudd	131	2.2	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	229	33.4
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	26.9	3.9
	Lauvskog	311	222	32.4
	Barskog	312	27	3.9
	Blandingsskog	313	38.7	5.6
	Fjell i dagen / blokkmark	332	2.6	0.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	3.6	0.5
	Myr	412	15.9	2.3
	Elver/kanaler	511	22.7	3.3
	Sjøer,vann og tjern	512	79.2	11.6
	SUM		685	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 17.5 2.6 Jordbruksareal 2 255.9 37.4 Skog og annen fastmark 3 293.9 42.9 Våtmarker 4 15.9 2.3 Vann 5 101.9 14.9 SUM 685 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 01.09.2004

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Deltaet ligger i en meget markert U-fomet dal mellom høye fjell (Skorve og Mælefjell(1413mo.h.)) av kvartsitt. Nedslagsfeltet for øvrig har vekslende til sparsomt morenedekke. Morene og noen mindre elv- og breelvavsetninger har utgjort kildematerialet. Det meste av dalen har en velutviklet flat elveslette som er bygget ut i Flatsjåbassenget som er demmet av en stor vifte avsatt fra Grunningsdalen. Vannstanden i Flatsjå er endret/senket ved menneskelige inngrep. Elvesletta har en meget slak gradient ca 1,5 m/km og danner en jevn overgang til deltaområdet. Den store sletta har tidligere vært jevnlig utsatt for flom, derfor ble bebyggelsen samlet i en "landsby" øverst oppe på elvesletta. Langs elva er det dels dannet elvevoller(leveer) av flomsedimenter. Utover elvesletta er det avsatt siltlag etter flom. Nå er elva regulert og hovedløpet er for en stor del lagt fast og forbygd. Deltaet karakteriseres som klassisk med bunntransport av sand som dominerende agens. Langs nedre del av elveløpet er det velutvikla bankedannelser, sidebanker og innersvingbanker. Kilder: Hansen, S.K.-1987 Seljord kommune. Kvartærgeologisk kart BPQ 036037-20. Institutt for naturanalyse/Statens kartverk Telemark Jansen, I. J. -1982. Lifjellområdet, kvartærgeologi og geomorfologi . Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, Univ. i Osloi og TDH.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora I edellauvskogreservatet som ligger på en liten grusvifte består vegetasjonen vesentlig av alm-lindeskog, med innslag av gråor-askeskog og gråor-heggeskog. I undervegetasonen forekommer blant annet tysbast, skogburkne, strutseving, myske, humle, vårerteknapp og springfrø. Kantvegatasjon Inntakt i store deler av området, smalt belte mellom jordbruksareal og elva. Fugl Viktig hekkeområde for småfugl, både spurvefugler og sangere. Selve deltaet er lite interessant mht andefugl, men i Flatsjå litt utenfor deltaet blir vannfugl observert på trekk og overvintring. Her ligger det regelmessig et mindre antall sangsvaner store deler av vintersesongen (fryser helt til i strenge kuldeperioder), sammen med et varierende antall stokkender og et mindre antall kvinender. De siste par årene er det også observert 1 ind. dvergdykker her om vinteren.. Fisk Bestander av stasjonær ørret, røye, sik og abbor. Inngrep Bebyggelse Ubetydelig bebyggelse i deltaområdet. Jordbruk Svært intensivt jordbruk i selve deltaområdet og omkringliggende områder. Forurensning Jordbruksrelatert forurensning. Tekniske inngrep Vannføring redusert som følge av overføring av vann fra Sundsbarm og Åmotsdal til Sundsbarm kraftverk. Vernestatus I utkanten av deltaområdet ligger Humleneset naturreservat, edellauvskog, 18 daa. Formålet med vernet er å ta vare på en floristisk interessant forekomst av edellauvskog. Tilrådninger Tettere kantvegetasjon mellom dyrka mark og elva er ønskelig.