Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	38.9	1.5
	Industri og handelsområder	121	17	0.6
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	40.5	1.5
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	9	0.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	383.5	14.5
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	11.3	0.4
	Lauvskog	311	280.9	10.6
	Barskog	312	60.5	2.3
	Blandingsskog	313	75.8	2.9
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	167.5	6.3
	Myr	412	214.3	8.1
	Elver/kanaler	511	291	11
	Sjøer,vann og tjern	512	1051.2	39.8
	SUM		2641.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 105.4 4 Jordbruksareal 2 394.8 14.9 Skog og annen fastmark 3 584.7 22.1 Våtmarker 4 214.3 8.1 Vann 5 1342.2 50.8 SUM 2641.4 100.0

Flyfoto

© Norge i Bilder Flyfotodato: 10.09.2004

Ortofoto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Jansen I.J 1980 LUNDE 1613-1

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Deltaet ligger ved Bødalens utløp i hoveddalføret og Nordsjøbassenget. Grunnfjellsbergarter med granitt, gneiss og kvartsitt dominerer i nedslagsfeltet. Bødalen og området omkring deltaet er preget av marine avsetninger samt i noen grad breelvavsetninger og postglasiale elveavsetninger. Marin grense er ca 145mo.h. i området. Langs Bøelva og Gvarvelva er elveavsetninger av sand/grus avsatt i lag over havavsetninger av silt og leir. Elva har et meandrerende løp ut mot deltaet, dels med såkalte tvungne meandre (pga terrenghindringer som fjell mv). I dag er elveløpet delvis stabilisert ved forbygning. De øverste terrasseflatene i deltaet når ca 5m over nivået i elva (Gvarv sentrum N for deltaet ligger på en noe høyere terrasseflate fra en tidligere deltadannelse). Ut i dagens deltaområde er det dannet en ca 1 km lang elvevoll langs sydlig bredd av hovedløpet. Elveløpet ender i en tydelig vifteformet deltafront med munningsbanker av sand. Årnesbukta sør for dagens elveløp er grunnet nesten helt opp av deltavsetningene og utgjør en del av deltaområdet som er særlig viktig for fuglelivet. Deltaet som helhet kan karakteriseres som fuglefotdelta og suspensjonstransport av materiale har dominert. Dynamikken i de fluviale prosesser er nå redusert etter reguleringer i øvre del av vassdraget. Avsetningene domineres av silt og fin sand. Kilder: Jansen, I.J. -1980. Telemark. Gvarv , Jordartskart BUV033034-20 og Telemark. Lunde. Jordartskart BUV031032-20. Jordregisterinstituttet og Telemark distriktshøgskole

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdier Flora Våtmarksområdet med tilhørende strandnære områder domineres av gråor-heggeskog, viersumpskog, elvesnellesumper og rik sumpskog. Vannvegetasjonen påvirkes av varierende vannstand under vinteren. Mange langstilkede planter fryser fast i isen og rives løs fra substratet når vannstanden øker og isen heves. Kantvegatasjon Veldig fin kantvegetasjon, elvenær lauvskog. Fugl Totalt er 176 arter observert i Årnesbukta naturreservat pr. 1.1.2000, hvorav 58 er konstantert som hekkende eller sannsynlig hekkende. Området er den viktigste våtmarkslokaliteten i midt-Telemark både arts- og antallsmessig. Dvergspetten er sannsynligvis den mest regelmessige rødlista arten som hekker i reservatet. Totalt er 23 rødlista fuglearter registrert mer eller mindre regelmessig i Årnesbukta. Fiskeplass for fiskeørn. Hekkeplass for hønsehauk. Fisk Gvarvelva, eller Bøelva som den heter lenger oppe er trolig den viktigste gyteelva for laks ovenfor laksetrappa i utløpet av Norsjø. Hvert år fanges det laks i området ved Bø. Det er også årlige utsettinger av nesten 70.000 lakseyngel i Bøelva. Ellers er det bestander av ørret, ål, trepigget stingsild, nipigget stingsild, elveniøye, ørekyt, karuss, sik, gjedde, røye, abbor og krøkle i vassdraget. I Norsjø er det storørret som trolig bruker Gvarvelva/Bøelva som gyteområde. I deltaområdet ble det tidligere drevet et utstrakt fisk etter krøkle i gytetida. Det fiskes også en del gjedde i Årnesbukta, i tillegg til det tradisjonelle fisket etter sik og ørret. Pattedyr Mink og bever finnes i området. Inngrep Bebyggelse Lite bebyggelse i selve deltaet, men i nærområdet er det et tettsted, en campingplass, småbåthavn, sag, spredt bebyggelse med mer. Jordbruk Intensivt jordbruk i elvas nedslagsfelt. En del jordbruk i selve elvedeltaet. Forurensning Lokalt renseanlegg med utslipp til elva, også enkelte punktutslipp av kloakk i nedslagsfeltet. Ellers en del landbruksrelatert forurensning. Tekniske inngrep Vassdragsregulering fører til unaturlig vannføring. Liten vannføring sommerstid, minstevannsføring på 4,5m3/sek målt ved Oterholt i Bø. Stor vannføring med varmt vann på vinterstid. Dette fører til senere og mindre islegging enn naturlig. Flomsikring og forbygninger/kanalisering på store strekninger i elvas nedre områder. Vernestatus Årnes naturreservat, våtmark. Vernet 7.12.90. Området er på 1393 daa, hvorav 360 daa er fastland. Formålet med vernet var å verne det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø, særlig med sikte på å ta vare på et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl. Tilrådninger Ta vare på kantvegetasjonen, ikke utvid jordbruksarealet. Ingen ytterlige inngrep i nærområdet til Årnesbukta. Planlagt g/s vei bør ikke legges inntil verneområdet.