Til forsiden

Leiras utløp i Nitelva

  • Dette deltaet er valgt ut for videre overvåking

    Regine: 002.CAA0 (LEIRA) Beskrivelse av Regine


    © Statens kartverk 1:50000, Grunnlag: N50 og VBASE


    Registernummer : 4
    Kommune : Fet ( 227) , Skedsmo (230) og Rælingen (228)
    Fylke : Akershus ( 2 )
    Høyde over havet: ca. 101 meter
    N50blad : 1914-4
    ØKblad : CR045-5-1
    Fersk/Brakk : FerskvannsdeltaBeskrivelse av Ferskvannsdelta
    Vern : Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservater (våtmark).Fredningsforskriften i Lovdata
    Deltatype : Fuglefotdelta Beskrivelse av deltatyper
    Vassdragsvern : Leira ( 002/29 )Verna vassdrag (NVEs nettsider)
    Vassdragsregulering : Elva er regulert
    Inngrepsstatus : Middels berørt Beskrivelse av inngrepsstatus

    Nedenfor finner du lenke direkte til Naturbasen. Velg aktuelle tema i høyremenyen
    for å se hvilke naturverdier som er registrert i og rundt dette elvedeltaet.
    Lenke til Naturbasen


    Kart over arealdekke

    © Kilde: VBASE, Økonomisk kartverk (ØK) CR045-5-1 (RÆLINGEN KIRKE) fra 1987*) m.fl

  • Beskrivelse av Corine Land Cover
  • Avgrensning av deltaene

    Arealstatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 3. Fargene henviser til kartet over.
    CorineDekarProsent
    By/tettbygd areal med åpen struktur112143.92
    Industri og handelsområder121161.32.3
    Områder tilknytta veg/jernbane122137.21.9
    Åker og fulldyrka eng/beite211302542.9
    Naturlig og overflatedyrka eng/beite2315.20.1
    Lauvskog3114686.6
    Barskog31296.11.4
    Blandingsskog31314.80.2
    Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)3331046.614.9
    Myr41225.30.4
    Elver/kanaler5111034.514.7
    Sjøer,vann og tjern512887.712.6
    SUM7045.6100.0

    Samlestatistikk

    Viser statistikk på Corine Land Cover nivå 1.Fargene henviser til kakediagram.
    CorineDekarProsent
    Bebygd og annet opparbeidet areal1442.46.3
    Jordbruksareal23030.243
    Skog og annen fastmark31625.523.1
    Våtmarker425.30.4
    Vann51922.227.3
    SUM7045.6100.0

    Flyfoto


    © Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 31.05.1986 Flyoppgave: 8883 M8

    Satellittbilde


    ©Statens kartverk SPOT 3® ©CNES 1995 ©SSC Satellitbild 1995

    Foto


    © Foto: Øystein Søby

    Kvartærgeologisk kart

  • Tegnforklaring til Kvartærgeologiske kart


    © NGU: Nordahl-Olsen T. 1993 OSLO 1914-4

    Geologisk beskrivelse

      Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste)

      Leira drenerer gjennom finkorna havavsetninger, og massetransporten er preget av suspensjonstransport.
      Elvesletta er helt dominert av silt, som er avsatt over de opprinnelige havavsetningene i området.
      Elveløpet har et av landets beste eksempler på velutvikla meandrering og en rekke avsnørte kroksjøer er dannet.
      Langs løpet er det dels dannet elvevoller og det bygges stadig ut materiale i Svellet, et svært grunt basseng i nedre del av Nitelva før utløpet i Nordre Øyeren. Gjennomsnittsdyp er på 1-2m og bassenget har Norges lavest målte verdier for gjennomskinnelighet, pga. høyt partikkelinnhold i vannmassene. Bassenget er avsnørt fra Nordre Øyeren ved oppbygging av deltaet fra Glomma sør for Fetsund.
      Området er unikt i nasjonal sammenheng.

    Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelingen)

      Området danner et flatt natur- og kulturlandskap. Elva Leira går i meandersving gjennom området og møter Nitelva ved Sørumsneset i Skedsmo og Tuentangen i Fet. Området domineres av dyrket mark, og er omgitt av evjer og vann med sumpvegetasjon. I vest og nordøst grenser området til flomvollen for Lillestrøm, i nord mot jernbanelinje. Landskapsmessig er det et spesielt område med meandrerende elveløp og kroksjøer, som er en viktig del av Norges største innlandsdelta. Området gir et klart bilde av hvordan elveløp dannes. Området er vernet etter naturvernloven (del av Nordre Øyeren naturreservat v/Tuentangen og Sørumsneset naturreservat).

      Skedsmo og Fet kommuner har utarbeidet verneplaner(reguleringsplan) i medhold av plan- og bygningsloven for Leirelvslettene nord for Kongsvingerbanen

      Intensjonen med reguleringsplanen er å bevare elveslettelandskapet med et naturlig elveløp, kroksjøer, kantvegetasjon, skog- og våtmarksområder og kulturlandskaps-elementer. Muligheten til alminnelig ferdsel tilknyttet rekreasjon og friluftsliv skal sikres og kanaliseres. Ressursgrunnlaget skal sikres mot irreversible inngrep.

    Naturfagverdier

      Flora
      Det knytter seg botaniske interesser til den særegne vegetasjonen som finnes i våtmarksområdene. Spesielt kroksjøene og lagunene har en meget frodig og tildels sjelden og artsrik flora av vannplanter. Nærmere 20 sjeldne plantearter er registrert, primært tilknyttet lagunene og kroksjøene.

      Kantvegetasjon
      Edelløvskogvegetasjonen langs Leira består hovedsakelig av to vegetasjonssamfunn:


        - gråor/heggeskog: - god viltbiotop (spesielt for spurvefugl)

        - mandelpilsamfunn: - strengt knyttet til flommarker, finnes kun enkelte steder langs Glommavassdraget og i Trøndelag.

      * For å sikre forekomster av mandelpil og gråor/heggeskog er det opprettet to mindre naturreservater, Jølsen naturreservat i Fet og Holmen naturreservat i Skedsmo.

      Fugl
      Området er som natursystem knyttet til de meget fuglerike områdene i Nordre Øyeren. Svært mange av de fuglearter som er registrert i Nordre Øyeren er også observert på Sørumsneset. Vegetasjonen gir næring og skjul for en rekke fugler, særlig ender og vadefugler. Av spesielle arter som er påvist hekkende på Sørumsneset er sivhøne og trolig dverglo. En annen sjelden art som jevnlig observeres er knekkand.

      Fisk
      I nedre deler av Leira opp til Kråkfoss finnes det over 20 arter ferskvannfisk. Fisk fra Øyeren vandrer opp til Kråkfoss hvor det er en naturlig stengsel. Det er store bestander av karpefisk som utgjør et felles fiskesamfunn med Nordre Øyeren. De fleste arter vandrer opp i Leira fra Svellet/Øyeren om våren og vandrer ut igjen med høstflommen. Området er et viktig gyteområde for gjørs. Fiske etter gjørs er spesielt attraktiv i nedre deler av Leira. Det er registrert asp i Leira. Asp er oppført som sjelden på nasjonal rødliste for truede arter i Norge. Utbredelsen av asp i Norge er avgrenset til Øyeren og i vassdrag nær Øyeren.

      Pattedyr
      Området er verdifullt som beiteområde for hjortevilt.

    Inngrep

      Bebyggelse
      Det er ikke bebyggelse innenfor verneområdene bortsett fra en sambandsstasjon på Tuentangen. Området er flomutsatt både ved flom i Leira og i Glomma og har aldri vært egnet som byggeområde.

      Jordbruk
      Store områder er dyrket opp til kornproduksjon. Det er ikke lenger beite innenfor området.

      Forurensning
      Nedre deler av Leira er forurenset av næringssalter og leirpartikler. Det gjennomføres ukentlige målinger ved Frogner. Vannkvaliteten for både eutrofiering og partikkelpåvirkning ligger i tilstandsklasse V - meget dårlig. Det er stor partikkelavrenning fra jordbruksarealer og fra naturlig erosjon i Leiravassdraget. Den store partikkelforurensningen kan være en trussel mot fiskesamfunnene selv om disse naturlig er tilpasset høye konsentrasjoner av leirpartikler.

      Tekniske inngrep
      Det er få tekniske inngrep i verneområdene. Området er avgrenset mot flomvoller for Lillestrøm og veianlegg mot vest og mot jernbanen (Kongsvingerbanen) i nord.

      Øyeren er regulert med 2,4 m. Denne reguleringen gjør seg også gjeldene i deltaområdet for Leira.

      Vernestatus.
      Nordre Øyeren ble vernet som naturreservat i 1975. I 1985 ble Nordre Øyeren innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarkfugl.

      Sørumsneset naturreservat ble vernet som naturreservat i 1992 som en del av verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus.

      Skedsmo kommune har vedtatt verneplan (reguleringsplan) etter plan- og bygningsloven for Leirelvslettene nord for Kongsvingerbanen. Tilsvarende verneplan i Fet kommune er under behandling (pr. desember 2005)

    Tilrådninger

      Deltaområdet er vernet som naturreservater, og en må påse at vernebestemmelsene overholdes. Området må forvaltes i samsvar med formålet med fredningen.

    Kilde:

      Miljøvernavdelingen - Utkast til verneplan for våtmark i Oslo og Akershus fylker. 1987.

      Akershus fylkeskommune, Vannbruksplan Vorma-Glomma-Øyeren. Rapport nr. 17 - forvaltningsplan for fisk i Leira. 1994.

    Meandersvinger i elveløpet


    ©Statens kartverk 1:50000, Grunnlag N50



  • Til toppen
    Sist oppdatert februar 2007 av Geodatasenteret