Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	3.5	0.2
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	29.9	1.7
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	48	2.8
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	17.8	1
	Lauvskog	311	12.6	0.7
	Barskog	312	171.4	9.8
	Blandingsskog	313	48	2.8
	Fjell i dagen / blokkmark	332	0.8	0
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	105.9	6.1
	Elver/kanaler	511	1.1	0.1
	Sjøer,vann og tjern	512	886.1	50.8
	Gruntvannsområder i elver/vann	513	420.2	24.1
	SUM		1745.3	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 81.4 4.7 Jordbruksareal 2 17.8 1 Skog og annen fastmark 3 338.7 19.4 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 1307.4 74.9 SUM 1745.3 100.0

Flyfoto

© Fjellanger Widerøe Foto AS Flyfotodato: 17.07.1983

Ortofoto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Lokaliteten utgjøres vesentlig av et stort delta av elveavsetninger bygget opp ved Otra's utløp i Åraksfjorden. Materialtilførselen i postglasial tid har vært betydelig da elva har erodert og skåret seg ned gjennom sandur avsetninger av breelv materiale som har fylt opp dalføret N og V for Ose. Deltadannelsen har vært aktiv frem til vår tid. Nå er imidlertid prosessene avhengig av den regulerte vannføring i Otra og også reguleringshøyden i Åraksfjorden-Byglandsfjord (198-203 moh.) V. for feltet finner vi Reiarsfossen med en samlet fallhøyde på ca. 250 m. Ved utløpet i fjorden danner den en vifte av korttransportert grovt materiale (elveavsetninger), i skarp kontrast til de øvrige langtransporterte og relativt finkorna elveavsetninger i den store deltadannelsen i Osefeti. Avsetningene i deltaet består vesentlig av godt sortert sand, dels fin sand, trolig med silt i ytre og dypere lag av sedimentene. I deler av området er det også avsatt og dannet organiske avsetninger. Overflaten er sterkt preget av en mengde gamle løp, som sprer seg i vifteform utover deltaflaten. Det er også registrert levè-dannelser. NØ på forekomsten er et par felt med flygesanddyner (eoliske avsetninger). De er bygget opptil 10 m over vannstand i fjorden og er dels fossile, dels aktive i dag. N for det største flygesandfeltet, ved Otra's nåværende utløp, er en stor, 700 m lang sandbanke (munningsbanke). Her avsettes fra tid til annen materiale som i perioder med lavere vannstand stadig vil være utsatt for vinderosjon. Ved lav vannstand blottlegges for øvrig store åpne sandarealer langs hele ytterkanten av deltaet. [kilde: 11]

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Aust Agder, Miljøvernavdelingen) Området er et lett tilgjengelig flatt deltaområde ved Otras utløp i Åraksfjorden, ca. 200 moh. Vest for området er en bratt dalside med bla. Reiarsfossen. [kilde: 11] Området har regional verneverdi. Osefeti har en karakteristisk og velutformet "klassisk" deltadannelse med klare mønstre etter gamle elveløp og flygesanddyner. Aktive prosesser kan studeres i deler av området i dag. Campingplass og noe oppdyrking innenfor området. Forekomsten har naturvitenskapelig og pedagogisk verdi. Naturfaglige verdier Berggrunnsgeologi Biotittgranitt. (Lokaliteten har overdekning av mektige løsmasser) Vegetasjon Området har noe barskog (furu) og blandingsskog, men er vesentlig åpent med engsamfunn og store våtmarksarealer. Lavere sandbanker er vegetasjonsfrie. Området er i dag prega av laumateriale som er sedimentert i vegetasjonen og byggjer opp bakken både ute i og rundt laukene i vannstrengjen. Den tuva vegetasjonen består av finnskjegg og blåtopp i faste tuver. Sølvbunke står også i strie tuver. Dette er på arealene som står over meddelvassføring mellom flaumene. I dei våtare partia er det lausmasser av alger og matter av krypsiv og kor andre siv- og halvsgras-artar dominerar. Vegetasjonen har eit stripete preg som viser korleis vatnet har erodra og vert sedimentera ettersom flomregimet i vassdraget har endra seg. Heile Osefeti er eit godt eksempel på historiske endringar i vassdragsreguleringane og viser korleis dei økologiske og historiske spora sett seg i vegetasjonen. Dei lange vollane som liggjer høgst opp frå vannstrengen har skogstriper av furu på dei tørreste, høgste partia. I bakkant av dette står det bjørk og vierarter som danner lauvskogsbelter. Fisk - Otra fra Ose til Langeid 10-15 km lang elvestrekning som er viktig gyte- og oppvekstområde for den sårbare laksefisken Byglandsfjord-bleke (grunnen til at den ikke står på nasjonal rødliste er at den ikke regnes som egen art). Under-arten trues av forurensning og vassdragsregulering. Inngrep Campingplass og hytteutleie, i tillegg til et par private hytter. Dyrka mark/beite i deler av feltet. Veg ut hele odden ( jfr kart). Dyrka mark nyttet som småflyplass. Vernestatus og -interesser Geologiske verneinteresser [kilde: 11] Osefeti er en særlig karakteristisk og velutformet "klassisk" deltadannelse. Pga. flomfare er området i relativt liten grad berørt av bebyggelse og oppdyrking (et større felt er nydyrket i senere tid). Lokaliteten har klare og velutviklede former i mønsteret av gamle løp, levèer og flygesanddyner. Aktive prosesser kan studeres i deler av området. Forekomsten har naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som historisk dokument, typeområde og dels som dynamisk fagdokument. Området representerer en fin kontrast til de øvrige naturtypene i området og antas å ha stor verdi som objekt for naturopplevelse. I den sammenheng bør også Reiårsfossen nevnes. Lokaliteten er sårbar for ytterligere planering av løp/oppdyrking og bebyggelse. Andre verneinteresser [kilde: 11] Viktig rasteplass for ender og vadefugl under trekket vår og høst. Biotop for Kanadagås (jfr.notat; Spikkeland 06.10.1986) Otra v/Reiårsfossen Deltaområde med flere parallelle, langstrakte leir- og sandbanker som delvis er bevokste med skog og kratt. Flygesandområde. Viktig rasteplass for ender og vadefugler under trekket. Campingplass innenfor området, delvis også landbruksaktivitet. Regional verneverdi. Tilrådingar og dagens bruk Det er betydeleg areal, særleg yttst på Osefeti og ut mot Byglandsfjorden kor det byggjer seg opp med store sandbankar. Dette gjer at området får ein økt verdi for mogeleg friluftsliv slik som bading og turgåing i eit terreng med flott utsikt kring heile dalen. Samstundes gir dette eit terreng som kan freiste til motorisera ferdsle og det er klåre tendenser til at areala fer tett med spår etter motorisera ferdsle. Dette er ein utfordring for forvaltninga av areala. Det ligg ein campingplass på dei høgaste delane av elvebredden. Denne campingaktiviteten har utvida seg. Og ettersom aktiviteten auker og landet vert turrare er det ein utfordring å avgjere kor grensene for tilrettelagte område skal gå. Det er også utbygd areale, m.a med privat-bolig som gjer at delar av området er privatisera m.a med båthavn og badestrand. Oppdyrka arealer har ikkje auka dei seinare åra og gamle planer om flystripe er ikkje holdt fram de seinare årea. Arealstatus i området vert følgd opp i arealplanar frå kommunen.