Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	35	2.7
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	52.5	4.1
	Massetak/dagbrudd	131	9	0.7
	Idretts- og rekreasjonsområder (inkl. campingplasser)	142	7.5	0.6
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	818.7	63.9
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	87.5	6.8
	Lauvskog	311	45.4	3.5
	Barskog	312	12.9	1
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	2.6	0.2
	Elver/kanaler	511	45.4	3.5
	Sjøer,vann og tjern	512	164.4	12.8
	SUM		1281	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 104 8.1 Jordbruksareal 2 906.2 70.7 Skog og annen fastmark 3 60.9 4.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 209.8 16.4 SUM 1281 100.0

Flyfoto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen i området består av fyllitt og granittisk gneis. Granvinvatnet er en glasial overfordypning med en fjellterskel mot fjorden. Fjellene omkring er fra 1000 -1500 m høye. Dalføret har et U- formet tverrprofil. Løsmassedekket i nedslagsfeltet er sparsom, men i dalbunnen finnes brelv-og elveavsetninger. Storelvis nedre løp (hovedløpet) er samlet og går i store slynger gjennom dalføret, lokalt med meandrering (tvungne meandre). Den store lavtliggende deltaflaten har flere rester av tidligere løp og et mindre sideløp/flomløp på deltaflaten (Kattaråa) har flere karakteristiske meandersvinger. Langs elva er det aktive fluviale prosesser og det dannes innersvingbanker, midtbanke og munningsbanke langs hovedløpet..

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen) Større deltaområde i Granvinvatnets nordvestlege del - med regional verneverdi. Delvis oppdyrka, men fortsatt relativt store areal med myr, elvekant og starrområder som er viktige for våtmarksfugl. Naturfaglege verdiar Flora og vegetasjon Deltaområdet samt stranda sørover på vestsida av vatnet er også botanisk interessant med ein rik og variert eng-, sump- og vassvegetasjon. På deltaet veks den sjeldne vassplanta firling som er på lista over hensynskrevjande artar. Fugl Av andefugl hekkar stokkand, krikkand og siland. I alt 6 vadarer hekkar: Tjeld, vipe, raudstilk, strandsnipe, storspove og enkeltbekkasin. Fossekall og sivsporv er også observert hekkande her. Lokaliteten er eit viktig raste- og næringsområde for våtmarksfugl. Fisk i Storelvi Granvinsvassdraget hadde opprinnelig Hordalands største sjøørretbestand. Bestanden er nå betydelig redusert på grunn av lakselus, men gir fremdeles noen få hundre kilo i avkastning per år. Det er også en liten, storvokst laksebestand i vassdraget, men denne er nå nesten utryddet på grunn av lakselus, betydelig innblandet med rømt oppdrettslaks. Bestanden er fredet. Fiskebestandene i Granvinsvassdraget er undersøkt flere ganger siste 15 år, blant annet av Rådgivende Biologer as. Inngrep Deltaet har ingen forbygninger, men er oppdyrket på begge sider. Det finst ein campingplass i den øvre delen av deltaet. Interessekonflikt: Etter søknad frå grunneigarane ligg det føre planar for senkning av Granvinvatnet for å kunne utnyttje jordbruksareala i deltaet betre. Ei slik utnyttjing vil redusere verneverdiane monaleg. Rapport NNI-rapport nr. 19 (1998). Ornitologisk status for 4 naturreservater i Voss, Granvin og Ulvik kommuner. Vurderinger av trusler, skjøtselbehov og tiltak for informasjonsformidling. Omhandler naturreservatene Rekvesøyane og Lønaøyane (Voss), Granvindeltaet (Granvin) og Ulvikpollen (Ulvik). Ekstrakt av NNI-rapport nr. 19 for Granvindeltaet Hele deltaflaten er over 1000 da, avhengig av hva man definerer som tilhørende selve deltaet. Deltafronten er ca. 800 m lang. Granvinvassdraget er vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag. Formålet med vern av området var å sikre et større innlandsdelta med trekk- og hekkefunksjon for våtmarksfugler, og som i tillegg har en spesiell vegetasjon. Store deler av arealet på deltaflaten er i bruk som jordbruksareal, med grasproduksjon som viktigste aktivitet. Tiltak knyttet til jordbruket har nok utvilsomt påvirket deltalandskapet, uten at omfanget av dette er nærmere kartlagt. Granvinvatnet er uregulert og i perioder med stor vannføring i vassdraget vil deler av deltafronten stå under vann. Flomepisodene er negativt for jordbruket, og det er lansert planer om senking av Granvinvatnet for ytterligere å øke jorbruksarealet. Under arbeidet med Vernaplan III for vassdrag, ble det gjennomført en botanisk kartlegging av Granvindeltaet (Odland, 1982). Deler av helofyttvegetasjonen i deler av reservatet er kartlagt som del av en komparativ studie av innsjøvegetasjon i Hordaland (Stellberg, 1996). Tab. 1: Status for våtmarksfugl tilknyttet Granvindeltaet i perioden 1990-1997: Funksjon: N: næringssøk; T: trekk; H: hekkefugl; O: kan overvintre (hvis isfritt); S: streif. Status: V: vanlig; R: regulær; F: fåtallig; Sj: sjelden. Årstid: vå: vårtrekk; s: sommer; h: høsttrekk; vi: vinter. Art Funksjon Status Årstid Hekkebestand Makstall Gråhegre N F Vå, s, h - 4 Sangsvane N, T F Vå, s, h - 4 Brunnakke T, H F Vå, s, h 0-2 par? 4 Krikkand T, H R Vå, s, h 1-2 par? 13 Stokkand T, H V Vå, s, h, vi 3-4 par 39 Toppand T F h - 1 Kvinand T R Vå, h (vi) - 3 Siland H R Vå, s, h - 4 Laksand T, H F Vå, s, h, (vi) - 3 Tjeld T, H R Vå, s 1-2 par 10 Vipe T, H V Vå, s, h 8-10 par 102 Heilo T F S - 1 Rødstilk T, H R Vå, s, h 1-4 par 13 Gluttsnipe T Sj   - 1 Strandsnipe T, H? R Vå, s, h 1-2 par? 3 Enkeltbekkasin T, (H)? R Vå, s, h 3-4 par? 8 Fiskemåke T, H V Vå, s, h 1-2 par 37 Tornsanger T, H (?) Sj Vå, s 0-1 par 1 Buskskvett T, H R Vå, s ukjent 3 Sivspurv T, H R Vå, s, h ukjent 2 Linerle T, H V Vå, s, h ukjent Ukjent Fossekall H, O R Vå, s, h, vi - 2 Når det gjelder trusler og forslag til tiltak blir det i rapporten foreslått å utarbeide en flerbruksplan for hele deltaflaten, der bl.a. et viktig mål må være å bevare landskapsmessige og topografiske spor etter tidligere geomorfologiske prosesser i deltaflaten. I flom og nedbørsperioder vil disse områdene fungere som fuktenger og grunne flommarker og de er avgjørende betydning for mange av våtmarksfuglene. Tiltak på basis av en flerbruksplan kan også være å tilbakeføre bekker og flomløp som er stengt av fyllmasser med mer. Senking av vatnet blir frarådet. NNI anbefaler at hele deltaflaten vegetasjonskartlegges parallelt med kartlegging av hekkende fugl. På grunnlag av ny kunnskap kan forslag til skjøtselplan og en eventuell flerbruksplan utarbeides. [kilder: 13] Dagens bruk Området for det meste i bruk for aktivt jordbruk. Blir i tillegg nyttet om sommeren av et lite ridesenter som turområde på eksisterende stier i området.