Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	5.1	1.8
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	11.3	4.1
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	106.6	38.3
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	55.2	19.8
	Lauvskog	311	2.3	0.8
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	25.1	9
	Elver/kanaler	511	16.9	6.1
	Sjøer,vann og tjern	512	0.2	0.1
	Hav og sjøområder	523	55.6	20
	SUM		278.4	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 16.4 5.9 Jordbruksareal 2 161.8 58.1 Skog og annen fastmark 3 27.4 9.8 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 72.7 26.1 SUM 278.4 100.0

Flyfoto

Foto

© Foto: Hermund Mjelstad

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Nedslagsfeltet har berggrunn av grunnfjell og ulike gneisser og gneisgranitt dominerer . Topografien er preget av den iseroderte dalen som skjærer seg inn i et alpint landskap preget av brerosjon. Øverst i nedslagsfeltet er det mindre isbreer (Jostefonni) som "produserer" breslam til vassdraget. Løsmassedekningen er sparsom, men i dalsidene er det skredmateriale og noe morene nederst i liene. Marin grense liggertrolig på ca 115 mo.h. i området. Elva har i nedre løp et klart samlet løp som slynger seg gjennom dalen og det er avsatt en dalfylling/elveslette langs elva. Deltaet er intakt i fronten hvor det er har en oppfliket vannkontur med mange spor etter tidligere løp over deltaflaten. Det avsettes bunntransportert materiale og også suspensjonstransportert finmateriale fra breområdene. Elva er blakket av finmateriale (silt, leir) om sommeren.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen) Dette deltaet er geomorfologisk intakt, noko som er eit særsyn blant brakkvassdelta i fylket Naturfagverdiar Flora Vetlefjorddeltaet har eit spekter av substrat-typar, frå småstein og grus til leire, og eit naturleg mangfald av plantesamfunn og soneringar tilpassa ulike delar og nivå av deltaet (Anders Lundberg, in prep.). Opphoping av tang i strandlina gjev grobotn for nitrogenelskande samfunn av m.a. gåsemure. Pionersamfunn av fjøresivaks og strandkryp dannar eit 1-5 m breitt belte. Lenger oppe finn ein saltsiv-strandkryp-samfunn der jåblom inngår. Raudsvingel er dominertane i veldrenert strandeng, medan krypsiv dominerer i våtare søkk. Stader med stor ferskvasspåverknad har rustsivaks, knopparve, pusleblom og strandstjernemose. Den austlege delen av deltaet har frodige samfunn av strandrøyr, takrøyr, flaskestorr, mjødurt og gulldusk. Kantvegetasjon Lite trevegetasjon, men ytre delar av deltaet har naturleg strandeng langs elveløpa. Fugleliv Det er registrert 35 artar av våtmarksfugl i området, som har ein viktig funksjon for fleire artar av vadefugl og andefugl på trekket, ikkje minst om våren før høgareliggjande hekkeplassar vert isfrie (Verneplan for Våtmark, Fylkesmannen i S. og Fj. 1985). Stokkand, vipe, tjeld og raudstilk er dei vanlegaste artane. Av artar som er meir sjeldsynte i indre delar av Sogn er kanadagås, grågås, songsvane, gravand, brunnakke, toppand, laksand, sothøne, gluttsnipe og brushane. Inngrep Bygningar Ingen på sjølve deltaflata. Jordbruk Fulldyrka grasareal i indre delar, beite og ville strandenger i ytre delar. Tekniske inngrep Ein riksveg skjer gjennom området, i tillegg til nokre mindre vegar i utkantane. Ureining Gjennomgåande høg vassføring, saman med relativt lite innmarksareal og busetnad i nedbørfeltet, gjer at påverknaden er liten. Vernestatus Vetlefjordøyri naturreservat (våtmark) utgjer den nedre, mest intakte delen av deltaområdet. Tilrådingar Kraftig storfebeiting kombinert med bruk av kunstgjødsel har ført til oppsprekking av plantedekket og erosjon i jordsmonnet (Anders Lundberg, in prep.), og at trivielle beiteplantar fortrengjer dei naturlege strandeng-artane. Moderat beiting er derimot positivt ved å halde ved like dei lågvaksne strandeng-samfunna, og i den delen som er naturreservat vert dette lagt til grunn for forvaltinga (beiting med tilmålt dyretettleik).