Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	2.5	0.4
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	57.7	9.3
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	295.4	47.5
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	46	7.4
	Lauvskog	311	4.9	0.8
	Fjell i dagen / blokkmark	332	1.5	0.2
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	69.3	11.1
	Elver/kanaler	511	37	5.9
	Sjøer,vann og tjern	512	0.4	0.1
	Hav og sjøområder	523	107.6	17.3
	SUM		622.1	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 60.2 9.7 Jordbruksareal 2 341.4 54.9 Skog og annen fastmark 3 75.7 12.2 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 145 23.3 SUM 622.1 100.0

Flyfoto

Foto

Ortofoto

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) Berggrunnen er dominert av granittisk gneis (grunnfjell). Landskapet i nedslagsfeltet er alpint med fjell på over 15-1600 mo.h., iseroderte daler og botner. Jostedalsbreen ligger i øvre del av området med flere brearmer ut mot Bøyadalen og Supphelledalen. Løsmassedekningen er sparsom, men med skredmateriale og en markert noe slette med elv/brelvavsetning i nedre del i dalføret. Elva har et samlet løp (nå forbygd) ut mot deltaområdet. Ved deltafronten er det mange kiler og bukter tidligere løp/flomløp på deltaflaten. Avsetningene og formene er dels preget av tilførselen av suspensjonstransportert breslam(silt). Deltaet har dels preg av former som er karakteristiske for fuglefotdelta.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen) Store delar av land-delen av deltaet har framleis formene (gamle elveløp og kilar) intakt, men etter at sjølve elva vart forbygd, og vatnet med det vert leia unna den gamle deltaflata, må ein heller snakke om relikte former av eit daudt delta. Elva legg i dag opp avsetningar lenger ute, og som i framtida vil danne grunnlag for nye deltaformer. Naturfagverdiar Flora Sjølv om området ikkje lenger fungerer som eit "levande" delta, har ein att store strandenger, kilar og gruntområde som ikkje er vesentleg endra i høve til skildringa og vegetasjonskartet til Astrid Evensen (1977: Fjærlandsøyra i Balestrand - Botanisk synfaring 18.8.1977). Øyra syner klare vegetasjonssoner frå sjøen og inn. Nedst har ein ei sone der fjøresivaks og krypkvein er einerådande. Innanfor har ein ei sone med saltsiv, og der strandsaulauk, strandkjempe, strandkryp og gåsemure kjem inn. Rausvingel markerer overgangen til neste sone, og der jåblom kjem inn, saman med små mengder pøylestorr og rustsivaks. Innanfor dette har ein to ulike vegetasjonsutformingar, truleg avhengig av kor fuktig jorda er. Den eine er representert med tiriltunge, engsoleie og hanekam; den andre med mjødurt, blåtopp, småengkall, slåttestorr og følblom. I ein liten ferskvassump finst store mengder klovasshår. Kantvegetasjon Lite trevegetasjon anna enn på dei to forbyggingsarmane. Ytre delar av deltaet har naturleg strandeng langs vasskantane; lenger inne går dyrka mark til dels heilt fram til vassløpa. Fugleliv Det er til saman registrert 92 artar av våtmarskfugl i Bøyaøyri, av desse nærare 40 våtmarksfugl. Området har ein sentral funksjon under vårtrekket, særleg for ande- og vadefuglar (Verneplan for Våtmark, Fylkesmannen i S. og Fj. 1985). Stokkand, vipe, fiskemåke, gråmåke, kråke og stare kan opptre i store flokkar, medan svartkråke, kvitkinngås, sædgås, taffeland og jaktfalk er av dei mange sjeldsynte gjestane. Både stokkand, krikkand, siland, vipe, tjeld, strandsnipe, raudstilk, enkeltbekkasin, hettemåke, fiskemåke og makrellterne hekkar eller har hekka i området (Gunnar Godø, 1982, og eigne observasjonar av J. Anonby). Inngrep Bygningar Berre i kantane av deltaflata, og innover i dalbotnen. Jordbruk Fulldyrka grasareal i indre delar, beite og ville strandenger i ytre delar. Gjennom tidlegare oppgraving av kilar for å vinne dyrkingsland går inngrepa nokre stader heilt ut til flomålet. Tekniske inngrep Der er fleire tersklar i elva oppover, men det mest markerte tekniske inngrepet er dei kraftige forbyggingane av begge elvebreiddene, og som strekkjer seg godt ut i fjorden. Både den nye riksvegen og den gamle vegen til ferjestaden skjer gjennom området. Ureining Gjennomgåande høg vassføring gjer at påverknaden er moderat, men det har tidvis vore problem med landbruksureining. Vernestatus Bøyaøyri naturreservat (våtmark) utgjer den nedre, mest intakte delen av deltaområdet, og femnar såleis også om den kraftig forbygde elva.