Avgrensning av deltaene

Arealstatistikk

		Corine	Dekar	Prosent
	By/tettbygd areal med åpen struktur	112	2.9	0.9
	Områder tilknytta veg/jernbane	122	16.5	5
	Åker og fulldyrka eng/beite	211	93.6	28.6
	Naturlig og overflatedyrka eng/beite	231	1.2	0.4
	Lauvskog	311	8.2	2.5
	Barskog	312	43.2	13.2
	Blandingsskog	313	11.1	3.4
	Områder med sparsom vegetasjon (inkl. sandbanker, strandenger m.m.)	333	37.4	11.4
	Elver/kanaler	511	10.4	3.2
	Hav og sjøområder	523	102.7	31.4
	SUM		327.2	100.0

Samlestatistikk

Corine Dekar Prosent Bebygd og annet opparbeidet areal 1 19.4 5.9 Jordbruksareal 2 94.8 29 Skog og annen fastmark 3 99.9 30.5 Våtmarker 4 0 0 Vann 5 113.1 34.6 SUM 327.2 100.0

Flyfoto

Foto

Kvartærgeologisk kart

© NGU: Aa. A.R. 1982 SOLVORN 1417-4

Geologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart (NGUs wms-tjeneste) I nedslagsfeltet er det variert berggrun med grunnfjell av øyegneis og migmatittisk gneis og mer næringsrike skifer og fyllitt fra den kaledonske fjellkjeden. Topografien er preget av iseroderte daler med store vatn og fjellområder med på 1000- 1700 mo.h. Elva har et kort og bratt løp fra Hafslovatnet (169 mo.h.). Det er avsatt breelvavsetninger ovenfor deltaområdet, ellers er det relativt sparsomt lømassedekke i området. Elva har et samlet løp og gjør en stor sving på deltasletten før utløpet hvor det er en karakteristisk munningsbanke. Materialtransporten har vært dominert av bunntransport.

Annen informasjon (Kilde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen) Naturfagverdiar Flora På grunn av det låge saltinnhaldet i Barsnesfjorden har deltaet lite saltvassartar. I tillegg til ein liten bord med strandrøyr finst sumpmaure, sylblad og småvasshår i strandsona (Evensen A.. 1981 Botaniske undersøkelser i Årøyvassdraget i Sogn og Fjordane. Bot. inst. Bergen.19). Kantvegetasjon Trevegetasjon langs nokre strekningar i indre delar, elles strandeng og seminaturleg engvegetasjon langs elveløp og vasskantar. Fugleliv Området fungerer som rasteplass for våtmarksfugl (Miljøvernavdelinga 1985. Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane fylke), og laksand er vanleg om vinteren (J.Anonby, eigne observasjonar). Inngrep Bygningar Nokre få hus i tilknyting til gardsbruk på deltaflata. Jordbruk Den indre deltaflata er for det meste fulldyrka. Tekniske inngrep Nokre mindre traktorvegar og vegstumpar. Ein del utfylling av steinmassar på vestsida på tidleg 1980-tal (er no tilgrodd og lite tydeleg som inngrep). Vassføringa og fordelinga av denne i tid er derimot sterkt prega av at vassdraget er regulert. Ureining Gjennomgåande høg vassføring, og moderat omfang av innmark og busetnad i nedslagsfeltet (Hafslo-bygda og Veitastrond), gjer at påverknaden er relativt liten.